Pasientene fikk en klar redusering av symptomer som skjelving og ubalanse, viser en ny studie i det medisinske tidsskriftet The Lancet. 

I tillegg kan medisinen også beskytte mot de nevrologiske skadene som Parkinsons forårsaker, men dette er mer usikkert.

Studien er utført ved University College of London, og er finansiert av Michael J. Fox Foundation. Den kanadiske skuespilleren fikk diagnosen bare 30 år gammel, og opprettet ti år senere fondet for å finne en kur mot Parkinsons. 

Depresjon og apati

Parkinsons sykdom er ganske vanlig, og man regner med at 1 av 1000 har sykdommen. Den er en av de vanligste sykdommene i nervesystemet hos eldre mennesker. 

Tidlige fysiske symptomer er skjelving i hendene, og en mer subbende og ustødig gange. Stemmen kan bli monoton og ansiktet uttrykksløst. 

Apati, tiltaksløshet og depresjon er vanlige psykiske symptomer. Den kan ikke helbredes, men symptomene kan lindres godt med medisiner. 

Energiomsetning innblandet?

Det har lenge vært spekulert i om antidiabetiske medikamenter kan beskytte mot Parkinsons sykdom. I den nye studien prøvde de ut virkestoffet eksenatid, som er en såkalt GLP-1-hemmer.

Medisinen brukes av diabetes 2-pasienter for å bedre blodsukkerkontrollen. Den selges under navnene Byetta og Bydureon i Norge. 

Og resultatene ved bruken av virkemidlet eksenatid ligner på funn som er gjort tidligere for en annen gruppe av antidiabetiske midler,nemlig glitazoner.

Studien tyder på at energiomsetningen og forhold som har med blodsukkerbalansen å gjøre, er mulige sykdomsmekanismer ved Parkinsons sykdom, skriver Tidsskriftet den norske legeforening.

Håpet er at disse mekanismene kan påvirkes med behandling på et tidlig tidspunkt i sykdomsutviklingen, en gang i fremtiden.

Men da trengs det forskning som kan kartlegge nøyaktig hva som skjer.

Testet på 62 pasienter

Forskerne delte pasientene inn i to grupper, som enten fikk ukentlige injeksjoner med eksenatid i underhuden eller placebo, altså juksemedisin.

Dette foregikk over et år, og studien var dobbelt blindet. Verken forskerne eller pasientene visste hvilken gruppe de var i.

Etter tre måneders venting, undersøkte forskerne pasientenes motorikk og andre symptomer.

Spesielt motorisk, var det forskjell mellom gruppene.

Forskerne brukte en spesiell skala for Parkinsons-symptomer. Mens de som hadde fått medisinen fikk en forbedring på ett poeng, hadde de som fikk juksemedisin en forverring på to poeng på skalaen. 

• Les også denne saken på forskning.no: Parkinsons sprer seg raskere enn antatt

For tidlig å anbefale

Likevel er det for tidlig å anbefale bruk av medisiner mot diabetes til Parkinsonspasienter, mener Charalampos Tzoulis, som er overlege i nevrologi ved Haukeland sykehus.

Han sier til Tidsskriftet at legene har ikke nok kunnskap til å begrunne det ennå.

For effekten som pasientene oppnådde, er ikke bedre enn den de kan oppnå med dagens dopaminerstattende behandling.

Tzoulis understreker også at det er usikkert hvilken effekt diabetesmedisinen har på det å beskytte mot nerveskader.

Likevel er studien og andre lignende studier viktige, mener han.

Referanse:

D. Athauda mf: Exenatide once weekly versus placebo in Parkinson’s disease: a randomised, double-blind, placebo-controlled trial. Sammendrag. Lancet, 7. oktober 2017. doi: 10.1016/S0140-6736(17)31585-4.