Skal du få med deg den hele og fulle sannhet om et nytt medikament må du lese forskningsresultatene med lupe. Konklusjonen i denne typen forskningsrapporter er nemlig ofte farget av hvem som har finansiert forsøket.
Fordi det publiseres enorme mengder med rapporter om nye medisiner, er det umulig for den enkelte lege å holde seg fullstendig oppdatert. Når legene ikke tar seg tid til å lese rapportene i sin helhet, er risikoen tilstede for at pasientene får nye medisiner på feil grunnlag.
- Trenger mer uavhengig forskning
- Studien viser også at det er nødvendig med mer forskning som er uavhengig av legemiddelindustrien. Slik kan vi få belyst problemstillinger som er mindre kommersielt interessante for industrien, sier Gro Ramsten Wesenberg, direktør i Statens legemiddelverk. Hun mener studien er interessant, men at konklusjonene ikke er uventede.
Forskere fra Copenhagen Trial Unit (CTU) ved det danske Rigshospitalet har finlest et stort antall medisinske forsøksresultater, og sammenlignet behandlingseffekt og bivirkninger med rapportenes konklusjoner.
Det er første gang et slikt forskningsprosjekt har blitt gjennomført. Resultatet avslører at legemiddelindustrien ofte tolker forsøksresultatene for positivt.
5,3 ganger mer sannsynlig
Hvert andre forsøk som finansieres av legemiddelindustrien kommer frem til en positiv konklusjon, til fordel for den nye medisinen som er blitt testet. Offentlig finansierte forsøk får seg derimot bare til å anbefale den testede medisinen i 16 prosent av rapportene.
Resultatene er korrigert for andre faktorer som kan ha innvirkning på resultatet, og forskerne har kommet frem til en oddsratio på 5,3.
- Det vil si at det er 5,3 ganger mer sannsynlig at studier finansiert av legemiddelindustrien selv gir en uforbeholden anbefaling av det aktuelle legemiddelet, sier studiens medforfatter, overlege Christian Gluud ved CTU, til forskning no.
Å selge piller
Undersøkelsen omfatter 370 tilfeldig utvalgte forsøk som er publisert i anerkjente legevitenskapelige tidsskrifter over hele verden i perioden 1971-2001. I alt 25 forskjellige medisinske tilstander inngikk i undersøkelsen, som hjertesykdommer, lungelidelser, gikt eller infeksjoner.
- Det er bemerkelsesverdig at industrien og de offentlige forskerne kommer fremt til forskjellige konklusjoner, selv om de oppnår de samme behandlingsresultatene i forsøkene, sier lege Bodil Als-Nielsen til Berlingske Tidende. Hun er studiens hovedforfatter.
- På grunn av tidsnød er det mange leger som bare rekker å lese konklusjonene. Man skal ikke være blind for at legemiddelindustrien kan dreie konklusjonen i egen favør, fordi det for dem handler om å selge noen piller, sier Als-Nielsen.
- Les hele rapporten
- Undersøkelsen er en tydelig påminnelse til alle leger om at de skal lese forsøksdataene og ikke bare konklusjonen. Samtidig er det en oppfordring til redaktører av tidsskrifter om at de skal være svært på vakt overfor artiklene de tar inn, sier Christian Gluud.
Han mener at noen av årsaksforholdene bak de skeive konklusjonene fra rapporter finansiert av legemiddelindustrien kan være at de som utfører forsøkene jobber så tett sammen med industrien at de påvirkes av tankegangen der.
Eller at forskerne rett og slett har det for travelt og derfor gladelig overlater til firmaet eller såkalte ghostwriters å utforme den vitenskapelige artikkelen og konklusjonen. Forskeren står likevel som artikkelens førsteforfatter, og ingen aner hvem det er som har skrevet den i virkeligheten.
Gluud forteller at dataene i undersøkelsene de har studert er i orden - det er når konklusjonen skal skrives at det går galt.
- Leger trenger forskningsbakgrunn
- Hver dag kommer det ut mer enn 2 000 legevitenskapelige artikler. En lege skal lese over 100 artikler om dagen, bare for å følge med på sitt eget område. Undersøkelsen understreker viktigheten av at danske leger får en forskningsmessig bakgrunn, som gjør dem i stand til å gjennomskue og tolke forøksresultater. Som lege kan man ikke nøye seg med å lese konklusjonen, sier Jens Chr. Djuurhus, formann for danske Statens Sundhetsvidenskabelige Forskningsråd, til Berlignske Tidende.
- Når myndighetene vurderer studier fra legemiddelindustrien i godkjenningsøyemed, vurderer vi alle data fra studien, som finnes i en omfattende studierapport. Det er bare i sjeldne tilfeller at myndighetene baserer seg kun på publisert litteratur. Vi stiller også krav til legemiddelindustrien om at de skal sende oss alle studier, også de med negative konklusjoner, slik at publikasjonsbias ikke skal spille inn, sier Ramsten Wesenberg.
Ikke første gang
Dette er ikke første gangen en studie indikerer at medisinske forsøk som er sponset av legemiddelindustrien har en tendens til å trekke konklusjoner som er til fordel for industrien.
En lignende studie ble for eksempel publisert i en mindre undersøkelse i British Medical Journal i fjor, og i forfjor skrev Aftenposten en artikkel om svenske forskningsresultater, som sier at legemiddelindustrien jukser systematisk (se lenke nederst).
Legemiddelindustrien i Danmark krever nå at forskerne skal dokumentere hvert enkelt tilfelle hvor de mener konklusjonene er manipulerte.
- Jeg vil oppfordre de to legene til å gå videre til Udvalgene Vedrørende Videnskabelig Uredelighed med sin kritikk. De må kunne dokumentere i hvert enkelt tilfelle at det er blitt svindlet bevisst med konklusjonene, sier Karin Verland, formann for den danske Lægemiddelindustriforeningen, til Berlingske Tidende.
Foreslår internasjonalt register
Bodil Als-Nielsen mener det er urealistisk å forlange dette, fordi det handler om et generelt internasjonalt problem, og ikke om et spesifikt firma eller produkt.
Studien har skapt reaksjoner blant andre danske forskere, som blant annet foreslår at det opprettes et offentlig forskningsfond for å teste om nye medisiner holder det produsentene lover.
Andre mener i tillegg at det bør opprettes et internasjonalt register for rådata fra medisinske forsøk, og at medisinske forskere får en plikt til å offentliggjøre samtlige detaljer om medisinske forsøk.
- Vi vil også støtte forslaget om et internasjonalt register over alle kliniske studier, også de upubliserte. Dette registeret bør være offentlig tilgjengelig, sier Gro Ramsten Wesenberg.
Referanse:
Bodil Als-Nielsen, Wendong Chen, Christian Gluud & Lise L. Kjaergard; Association of Funding and Conclusions in Randomized Drug Trials - A Reflection of Treatment Effect or Adverse Events?; Journal of the American Medical Association; 2003;290:921-928.
Lise L Kjaergard & Bodil Als-Nielsen; Association between competing interests and authors’ conclusions: epidemiological study of randomised clinical trials published in the BMJ; British Medical Journal; 2002;325:249.
Lenker:
Berlingske Tidende: Forskere stiller krav om åbenhed
Tidsskriftet for Den norske lægeforening: Mener legemiddelindustrien konkluderer i egen favør
Rigshospitalet: Copenhagen Trial Unit
Aftenposten 2001: Legemiddelindustrien jukser systematisk
Norsk forvaltning: Statens legemiddelverk
Dagsavisen: Sponset medisin blir best i test
