Mer medisiner fra travle leger

Fastleger som har ansvar for mange pasienter, skriver oftere ut resepter enn sine kolleger med færre pasienter på listen. Og de mannlige legene er verst.

– Et viktig mål med fastlegeordningen var å styrke allmennlegenes rolle som koordinator for pasientene og å hindre feil bruk og overforbruk av legemidler.

– Min forskning tyder på at konkurransesituasjonen og tidspress kan utfordre denne oppgaven. Spesielt bekymringsfullt er det når det gjelder vanedannende legemidler, sier Inger Cathrine Kann.

Hun er stipendiat ved Akershus universitetssykehus og forsker på legemiddelforskrivning til eldre.

Foreløpige resultater fra Kanns forskning viser at mannlige leger med mange pasienter skriver ut langt mer per pasient enn mannlige kolleger med få pasienter, også når det kontrolleres for forskjeller i blant pasientene.

Samtidig forskriver leger som har færre pasienter enn de ønsker seg, omtrent to prosent mer enn kolleger med fulle lister, og opptil 13 prosent mer vanedannende legemidler.

Dramatisk økning

Ved å bruke Reseptregisteret og Fastlegeregisteret har Kann studert forskrivning av legemidler til personer over 70 år.

Denne gruppen utgjør bare 11 prosent av befolkningen i Norge, men står for en tredjedel av alle legemidler som blir skrevet ut. Eldre er også mer utsatt for bivirkninger enn yngre.

– Det er en dramatisk økning i legemiddelbruk blant eldre, og det blir stadig vanligere å bruke flere legemidler samtidig.

– Forskning viser at hele 18 prosent av pasientene i denne aldersgruppen får uheldige doseringer eller uheldige medikamentkombinasjoner fra sin fastlege i løpet av et år, forteller Kann.

Hun påpeker at dårlig koordinering mellom de ulike tjenesteyterne som er involvert i behandlingen, også kan bidra til å øke risikoen for bivirkninger. Tall fra andre land tyder på at 10–20 prosent av sykehusinnleggelser skyldes feil medikamentbruk.

Kvinnelige leger påvirkes ikke

Eldre står for en tredjedel av alle legemidler som blir skrevet ut. Foto: Shutterstock.com
Eldre står for en tredjedel av alle legemidler som blir skrevet ut. Foto: Shutterstock.com

Konkurransesituasjonen og tidspress ser imidlertid ut til å påvirke mannlige leger på en annen måte enn kvinnelige leger.

Kvinner skriver nemlig i gjennomsnitt ut omtrent samme mengde reseptbelagt medisin uavhengig av om de har 1000 eller 2000 pasienter, og uavhengig av om de mangler pasienter eller ikke.

De mannlige legene skriver også gjennomgående ut mer per pasient: Mens en kvinnelig lege med 1200 pasienter på listen skriver ut cirka 200 døgndoser per kvartal per pasient, skriver en mannlig lege ut rundt 230 døgndoser, og forskjellene øker med listelengden.

– Vi har så langt ikke noe svar på hva som ligger bak den ulike forskrivningspraksisen. Men en teori er at allmennlegene bruker resepter som en måte å tiltrekke seg pasienter på og å holde dem på listen sin, forteller Kann.

Hennes hypotese da hun satte i gang forskningen, var at det ikke skulle være lønnsomt for leger å skrive ut mer legemidler siden konsultasjonstaksten er den samme uansett om pasientene får en resept eller ikke.

Hun er overrasket over at hun fant det motsatte.

– Én mulig forklaring kan være at pasienter er mer fornøyd når de får en resept. En annen forklaring kan være at legen kan korte ned konsultasjonstiden, siden det å skrive en resept kan være en måte å avslutte konsultasjonen på, forklarer Kann.

Mer kontroll?

Kann understreker at det ikke nødvendigvis er slik at legene som skriver ut flest legemidler, gjør noe galt. Kanskje kan de tvert imot gi den beste behandlingen.

Kann har ikke studert kvaliteten på behandlingen ennå, men skal se nærmere på det framover. Hun påpeker imidlertid at det er stor usikkerhet knyttet til medisinering av eldre og at forskning viser at det skrives ut for mange resepter til eldre.

Inger Cathrine Kann forsker på forskrivning av legemidler til personer over 70 år. Foto: Frode Kann
Inger Cathrine Kann forsker på forskrivning av legemidler til personer over 70 år. Foto: Frode Kann

– Forskning tyder også på at jo mer usikkerhet som er knyttet til en beslutning, jo mer vil forhold som konkurranse påvirke legens avgjørelse.

– Hvis måten helsesystemet er organisert på, driver forskrivningspraksisen opp, er det bekymringsverdig, mener Kann.

Hun påpeker at medisinsk kvalitet generelt sett er vanskelig for pasienten å vurdere og at det ikke er mulig å finne ut om en annen behandling eller ingen behandling hadde gitt bedre helse.

– Siden min forskning tyder på at forhold som ikke har med pasientens helse å gjøre, som konkurranse, listelengde og legens kjønn, bestemmer hva legen skriver ut av medisiner, er det kanskje behov for mer opplæring og kontroll, sier Kann.

Lenke:

Forskningsrådets program Helse- og omsorgstjenester (HELSEOMSORG)

Powered by Labrador CMS