Skal forhindre legemiddeltabber

Nesten hver femte pasient over 70 år får årlig resept fra fastlegen på medisiner som er spesielt risikable for eldre. En sjekkliste skal forbedre legenes praksis.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Legemidler som ikke bør brukes, som bare må tas i lave doser eller som ikke bør kombineres, er de viktigste problemstillingene forskerne har tatt for seg.

– Eldre er de største forbrukerne av medisiner i Norge. De har gjennomgående flere plager og flere kroniske sykdommer.

– Samtidig er gamle mennesker betydelig mer sårbare både for virkninger og bivirkninger av legemidler, forklarer Jørund Straand, professor ved Seksjon for allmennmedisin ved Universitetet i Oslo.

– Ikke sjelden gjør derfor behandlingen vondt verre ved å svekke eldres livskvalitet og helse. Noen ganger tar behandlingen også liv, påpeker Straand, som leder prosjektet «Kollegabasert terapiveiledning».

På usikker is

Målet med prosjektet er å forbedre allmennlegers forskrivningspraksis av legemidler.

Ett av tiltakene er en sjekkliste med kvalitetsindikatorer som skal bidra til at forskrivningen av resepter til eldre blir så god og trygg som mulig.

– Disse kriteriene skal fungere som tommelfingerregler. Det betyr at det kan finnes akseptable unntak, men legene skal da være klar over at de befinner seg på noe usikker is, og at de må forholde seg deretter, forklarer Straand.

Kriteriene kan deles inn i tre kategorier: enkeltmedisiner med dårlig sikkerhetsprofil, enkeltmedisiner som bare skal brukes i lavere doser av eldre, og spesielt risikable medikamentkombinasjoner.

Rapport om egen praksis

Jørund Straand. (Foto: UiO)
Jørund Straand. (Foto: UiO)

Studien omfatter 80 etterutdanningsgrupper med rundt 500 leger. Gruppene er tilfeldig fordelt til å motta ett av to kurs hvorav det ene temaet er forskrivning av resepter til eldre. De to utgjør samtidig kontrollgrupper for hverandre.

Ved hjelp av Reseptregisteret og datafangst fra legenes PC, fikk forskerne oversikt over legenes forskrivingspraksis før, underveis og etter kurset.

Ved kursstart mottok legene rapporter som viste deres egen forskrivningsprofil for året før kurset. Etter ett år fikk de en ny rapport som viste hvordan forskrivningen deres hadde endret seg i løpet av kursperioden og med gjennomsnittstall for gruppen til sammenligning.

– Vi så at det var mye å gripe fatt i når det gjaldt uheldig forskriving av resepter til eldre. I løpet av et år foretok fastlegene én eller flere uheldige forskrivninger til 18 prosent av pasientene over 70 år, forteller Straand.

– Klar bedring

I prosjektet var det spesialopplærte allmennleger (kollegakonsulenter) som stod for gjennomføringen av kurset i etterutdanningsgruppene. Kvalitetsindikatorene reflekterer viktige deler av kurset.

Basert på erfaringene fra prosjektet ble indikatorlisten utvidet, og et bredt sammensatt ekspertpanel har gjennom en såkalt Delphi konsensusprosess gått god for relevansen. Resultatet er publisert som NORGEP-kriteriene (Norwegian General Practice Criteria).

– Resultatene etter kurset, som består av tre smågruppesamlinger, viser at prosessen har vært effektiv, og vi ser en klar bedring i praksisen, forteller Straand.

– Tanken er at NORGEP-listen kan brukes videre av allmennleger som et hjelpeverktøy når de skal skrive ut resepter til eldre pasienter, eller når de reviderer eldres legemiddellister.

– Listen kan også brukes ved legemiddelgjennomganger andre steder, for eksempel i sykehjem, for å identifisere spesielle områder som må forbedres, forklarer han.

Relevant prosjekt

Gamle mennesker er betydelig mer sårbare både for virkninger og bivirkninger av legemidler.
Gamle mennesker er betydelig mer sårbare både for virkninger og bivirkninger av legemidler.

Program for klinisk forskning støtter vanligvis pasientnær klinisk forskning.

Straands prosjekt retter seg i utgangspunktet mot legene, men programstyreleder Ellisiv Mathiesen mener det likevel har stor relevans for pasientene.

– Målet med prosjektet var å forbedre legers forskrivningspraksis. Resultatene vil imidlertid kunne ha betydning for helsen til eldre, og dermed kan man si at prosjektet indirekte er pasientrettet, forklarer Mathisen.

Referanse:

Rognstad m.fl.: The Norwegian General Practice (NORGEP) criteria for assessing potentially inappropriate prescriptions to elderly patients, Scandinavian Journal of Primary Health Care, Volume 27, Issue 3 September 2009 , pages 153–159, DOI: 10.1080/02813430902992215.

Lenke:

Forskningsrådets program:  Klinisk forskning (KLINISKFORSKNING)

Powered by Labrador CMS