Tørst? Hva med litt froskejuice?, spurte VG sist uke, i et oppslag som nok var ment kuriøst, litt morsomt og med høy uææææ!-faktor.

Det er neppe stor fare for at froskejuice slår igjennom i norske helsekostbutikker, men den skal visstnok være populær i deler av Sør-Amerika, melder VG , fordi den skal kunne helbrede en rekke sykdommer og i tillegg - selvfølgelig - fungerer som en form for Viagra.

Dette siste er dårlige nyheter. Er et dyr godt for helsa, og ikke minst potensen, kan det raskt gå mot utryddelse.

Tradisjonell kinesisk medisin

Den alvorligste trusselen kommer fra tradisjonell kinesisk medisin. Tusenvis av kinesiske produsenter framstiller noe sånt som 4 000 ulike produkter, og omsetningen er svært stor, ikke bare i Kina.

Storparten av den tradisjonelle kinesiske medisins produkter er basert på planter og urter (ginseng, for eksempel), og utgjør ingen trussel mot det biologiske mangfold. Men en ikke ubetydelig del av produksjonen innbefatter også knokler, organer og andre deler av dyr.

Tiger og neshorn er de mest kjente dyrene som lider under å ha en påstått positiv effekt på kinesiske menns sviktende ereksjon. På lista finner vi også bjørn, reinsdyr, hjortedyr, sel, havskilpadder, øgler, amfibier, en rekke fiskearter, som sjøhester, sjøpølser, og insekter.

Flere av disse er utrydningstruet.

“Apotek på fire bein”

Hadde det bare vært potensen dyrene skulle hjelpe for, hadde vi kanskje kunnet se et lys i tunnelen, nå etter at Viagra har kommet på markedet - selv om ingen undersøkelser så langt har klart å registrere noen slik “Viagra-effekt”.

Men mange av de truede “medisindyrene” har i tillegg en påstått virkning mot en hel serie av andre menneskelige lidelser - infeksjoner, svimmelhet, hundebitt, tretthet, tannpine, reumatisme og andre plager. Så de vil nok fortsatt være i bruk.

Bjørn og tiger oppfattes for eksempel nærmest som “apotek på fire bein”, og “burbjørn” er således blitt et fenomen i kinesisk husdyrhold.

Bjørnene tappes regelmessig for galle, som selges for svimlende priser. Fra tigeren er det knoklene som er mest etterspurt, men dyret er også “leverandør” av balsam og potensmiddel, for eksempel i form av tigerpenis-suppe eller -vin.

Det finnes også en lang tradisjon for å bruke neshorn i kinesisk medisin, for eksempel mot feber, men ikke veldig mye som potensmiddel. Det gjør man derimot i Laos, Thailand og India, hvor dyrets penis blir tatt i bruk.

Overskriften blir, uansett, at medisinsk handel med dyr er en trussel mot klodens biologiske mangfold. En gang levde det mer enn 100 000 tigere i Øst-Asia, i dag er det færre enn 5 000 igjen, og bare noen få titalls i Kina. Tre av underartene er utryddet, fem alvorlig truet.

- Ikke truet av handel alene

Det er dog ikke slik at arten er truet av handel alene.

- Det er som regel en kombinasjon av flere faktorer som gjør at en dyreart dør ut, sier Peter Johan Schei, direktør ved Fridjof Nansens institutt.

Neste uke blir han en sentral person ved avslutningskonferansen for Norges forskningsråds program Biologisk mangfold.

Den største trusselen mot biologisk mangfold er nok biotopødeleggelser, altså at vi hugger ned skog, drenerer sumper og myrer, legger land under asfalt - osv.

En annen alvorlig trussel er innføring av fremmede arter - ved at vi frakter dyr og planter til steder der de ikke hører naturlig hjemme.

Det klassiske eksempelet er innføringen av kaninen til Australia - med katastrofale følger (fordi kaninen ikke hadde naturlige fiender på det kontinentet). Men liknende ting har skjedd om og om igjen, enten som beviste handlinger eller ved uhell.

På plassene bak finner vi forurensning og rovdrift som overfiske, uregulert jakt osv.

- Men er en art allerede truet gjennom en eller flere av disse faktorene, kan medisinsk handel være tungen på vektskåla, sier Schei.