Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Multippel sklerose:
MS er en kronisk betennelsessykdom i hjernen og ryggmargen som oftest rammer unge voksne rundt 30 år. Den vanligste typen MS starter med episoder med forverringer (attakker), fulgt av gradvis hel eller delvis bedring. Etter mange års sykdom går sykdommen ofte over i en fase uten attakker, men med gradvis forverring.
Det er antakelig en feilrettet immunreaksjon mot eget vev som gir sykdommen. De fleste fagpersoner mener at MS primært er en autoimmun reaksjon som rammer friskt vev, men dette er ikke helt etablert.
Betennelsen fjerner myelinet – isolasjonen rundt nervetrådene – og det påvirker eller stopper sendingen av signaler gjennom dem.
Etter hvert blir i økende grad nervetrådene i seg selv skadet. Forskerne tror det er dette som gjør at personer som er rammet av MS ofte går over i en fase med gradvis forverring.
Vi kjenner til noen risikofaktorer: Genetiske faktorer, røyking, kyssesyke og d-vitaminnivå.
Egentlig kan ikke mus få MS, så her måtte forskerne trikse litt. Faktisk er det bare mennesket, av alle verdens dyr, som rammes av denne sykdommen. Hvorfor, vet ikke forskerne.
Multippel sklerose skader nervecellene og den beskyttende isolasjonen rundt nervetrådene i hjernen og ryggmargen.
Dette ødelegger for signalsendingen gjennom nervebanene, og konsekvensene kan være at personen kan få problemer med syn, gange, følesans, tankeprosesser, og å holde kontrollen på blære og tarm.
Det finnes foreløpig ingen kur mot MS, men det finnes behandling som demper betennelsen som skader nervetråd-isolasjonen, laget med det som heter myelin.
Nå publiserer forskere en studie i Nature der de har klart å få mus med en MS-liknende tilstand til å lage nytt myelin ved å gi dem en medisin som har vært brukt mot Parkinsons sykdom.
Mus med MS-liknende tilstand
- Når det gjelder muligheten for å bedre kunne reparere myelinet rundt nervetrådene har jeg ikke sett noe mer spennende enn denne studien, sier Lars Bø.
Han er overlege og senterleder ved Nasjonal Kompetansetjeneste for Multippel Sklerose (MS) ved Haukeland Universitetssykehus.
Fordi mus ikke naturlig får MS, var dyra i eksperimentene gitt MS-liknende tilstander på to forskjellige måter som begge innebar at de hadde mistet myelin.
Forskerne ved Max Planck Institute of Neurobiology ville finne ut om de kunne forebygge sykdommen betydelig, og om de kunne dempe den etter at symptomene hadde begynt å komme. Den gamle Parkinson-medisinen Benztropin viste seg å ha en positiv effekt på begge deler.
Musene viste tegn på bedring - symptomer som lammelser i bakbein og hale, mildnet.
Før de gjorde forsøkene på mus, lette forskerne seg fram til det mest effektive medikamentet, ved å teste mange forskjellige stoffer på forløpere til myelinproduserende celler.
Viser ny behandlingsmulighet
- Det er en interessant studie som viser en ny behandlingsmulighet for å stimulere nydannelse av myelin rundt nervetrådene, sier Bø.
Forskerne gjorde i samme slengen forsøk der de prøvde ut Benztropin sammen immunbehandling man allerede bruker, og viste at Parkinson-medikamentet hadde en positiv tilleggseffekt på denne behandlingen.
Det er imidlertid for tidlig å juble. Som i forskningsprosesser flest, er ikke alle svar gitt med en gang. Funnene må testes møysommelig videre før den kan slippes løs på mennesker som et ledd i MS-behandling.
Benztropin er kjent for å kunne gi noen alvorlige bivirkninger som gjør at den sjelden brukes lenger, i hvert fall ikke her i landet, ifølge Bø.
- Bivirkningene kan ramme kognitive funksjoner, som for eksempel hukommelse. Det kan bli et problem med de dosene som vil trenges hos mennesker.
Han fraråder å prøve medikamentet mot MS, før virkningene er undersøkt.
- Vi vet ikke nok om hvilken virkning dette vil ha ved MS, og hvilke bivirkninger det vil ha hos MS-pasienter. Dette må man finne ut av først, i kliniske studier.
Mye MS-forskning
Det foregår mye forskning på MS, men hovedvekten av nye studier går på å dempe betennelsen og skadene den forårsaker, ifølge Bø.
- Det er flere medikamenter som holder på å blir registrert i de kommende- månedene, sier han.
Fra før, finnes det mange forskjellige medisiner i bruk mot MS, men til felles har de at også de går etter betennelsen i hjernen og ryggmargen, og demper den. I motsetning til det som skjedde i den nye studien, gjenoppbygger de ikke myelin.
Den nye studien er eksperimentell. Ofte kan resultatene se lovende ut på dette stadiet, men likevel aldri bli utviklet videre til en medisin.
Det gjenstår å se om nettopp Benztropin ender opp som en del av behandlingen av personer med MS i fremtiden.
