Gulsvik er professor og overlege ved lungeavdelingen på Haukeland sykehus, og har vært med i en forskergruppe som har kartlagt forekomsten av KOLS i Bergen, og elleve kommuner i nærdistriktet.

- Samfunnet og helsevesenet må nå bli kjent med denne sykdommen. Dette er den største pasientgruppen som er innlagt ved lungeavdelingene i landet, sier han til Bergens Tidende. Nesten ti prosent av den norske befolkningen har KOLS.

- Lite kunnskap i Norge

Dødsfall på grunn av KOLS forekommer like hyppig som dødsfall på grunn av lungekreft, men det er mange flere mennesker som har denne kroniske lungesykdommen.

Som regel blir symptomene oppfattet som typiske aldringsfenomen: Hosting og harking, oppspytt og tung pust selv ved den letteste anstrengelse. En enkel pusteprøve kan avsløre om dette er KOLS (kronisk obstruktiv lungesjukdom).

- Ettersom det er lite kunnskap om sykdommen i Norge, kan folk som tror de for eksempel har astma eller kronisk bronkitt være feildiagnostisert. Alle som har langvarig hoste, oppspytt og tung pust, bør ta en enkel pusteprøve hos legen sin, sier Gulsvik.

Flere får sykdommen

Den snikende lungesykdommen kan være dødelig, og rammer stadig flere. Eldre røykere over 75 år er spesielt utsatt. Dødsfall på grunn av denne sykdommen har tredoblet seg på tretti år, viser undersøkelsen. Mellom 80 og 90 prosent av de som har sykdommen er røykere.

- Økningen har med røykevaner å gjøre, og med støv, gass og partikler vi puster inn. Sykdommen er også mer fremtredende dess eldre man blir. I tillegg var dette en ukjent tilstand tidligere, og eldre oppfattet det ofte som røykhoste, eller rett og slett som alderdomstegn, sier Gulsvik.

2 500 hordalendinger

I ni år har forskerne fulgt 2 500 hordalendinger mellom 26 og 82 år. Forskningen viser blant annet at menn oftere får sykdommen enn kvinner, og at forekomsten er større hos røykere enn hos ikke-røykere.

Alder spiller også en viktig rolle: 27 prosent av alle over 75 år lider av KOLS. Blant de som er yngre enn 60 år, er bare 3-4 prosent rammet av lungesykdommen.

Kronisk bronkitt og emfysem

Kronsik obstruktiv lungesykdom er en fellesbetegnelse på flere forskjellige ltilstander. Blant annet har man tidligere brukt begrepene kronisk bronkitt, kronisk astma og emfysem. Kort sagt hindrer sykdommen at luften pustes fritt inn og ut av lungene - luftveiene blir trange, man hoster og får opp spytt og økende tungpustethet.

KOLS er en kronisk betennelse i luftveiene og lungene, som gir permanente skader. KOLS skyldes ofte tobakksrøyking, men annen luftforurensing kan også spille en rolle.

Slutte å røyke

Det beste man kan gjøre er å slutte å røyke. Det er også viktig å drikke rikelig, for et rikelig væskeinntak gjør slimet løsere og lettere å hoste opp. Man bør forsøke å hoste opp slimet regelmessig for å bli kvitt det.

- Skadene kan ikke reverseres, men diagnosen kan gi pasienten motivasjon til å slutte å røyke, og unngå støv- og gasseksponering. Man kan også få medisinering som gir bedre livskvalitet, sier Gulsvik.

På lungeavdelingene får pasientene surstoff, legemiddel, hjelp til ventilasjon og utvidelse av lungene.

I helga var spesialister fra hele landet samlet til et symposium i Oslo, for å oppdatere seg på sykdommen og ulike behandlingstyper. I september skal forskningsresultatene presenteres på en stor europeisk lungelegekongress i Stockholm.