Amerikanere er mer villige til å donere overkuddsegg fra prøverørsbefruktning til stamcelleforskning enn å donere dem til andre ufruktbare par, viser ny undersøkelse.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Undersøkelsen viser at om lag halvparten av de spurte kunne tenke seg å gi overflødige befruktede egg fra sin egen prøverørsbefruktning til forskere som vil lage stamceller for medisinsk forskning.
Bare litt over en femdel av de spurte var villige til å gi sine befruktede egg til et annet par som trengte dem til sin prøverørsbefruktning.
Forskerne er usikre på hvorfor så få var villige til å donere til andre par. En forklaring kan være at man ikke ønsker at egne barn skal vokse opp hos andre, uten kjennskap til sine egentlige biologiske foreldre.
Første større undersøkelsen
Dette er den første større undersøkelsen i sitt slag, og den gir mye høyere andel donasjonsvillige enn tidligere undersøkelser med spinklere grunnlag, melder tidsskriftet Science.
I prøverørsbefruktning blir det alltid et overskudd av befruktede egg som gjerne fryses ned til eventuelt seinere bruk. Noen av disse overskuddseggene blir det aldri bruk for, og de må til slutt kastes.
1020 personer som hadde slike overskuddsegg etter prøverørsbefruktning, deltok i undersøkelsen. Den ble gjennomført av Anne Drapkin Lyerly fra Duke University Medical Center og Ruth Faden fra Johns Hopkins Berman Institute of Bioethics.
Mellom halvparten og to tredjedeler positive
Av de 1020 svarte 495 at det var ganske sannsynlig eller veldig sannsynlig at de ville donere eggene til forskning for “medisinske formål”. Dette tilsvarer 49 prosent av svarene.
Når spørsmålet ble omformulert fra det generelle “medisinske formål” til det mer spesifikke “stamcelleforskning”, økte faktisk andelen av doneringsvillige fra 49 prosent til 60 prosent.
Hvis bare 25 prosent av alle i USA med nedfrossede overskuddsegg donerte, ville forskerne få om lag hundre ganger flere stamcellelinjer å forske på.
Forskerne trenger flere stamceller
En stamcellelinje inneholder arvestoff fra ett bestemt menneske. Jo flere slike linjer, desto bedre grunnlag har forskerne for å vite noe allment om hvordan stamcellene fungerer.
Etter at president Bush den 20. juni for annen gang nedla veto mot bruk av statlige midler til forskning på embryonale stamceller, er forskere i USA bekymret for at andre land vil få et forsprang innen denne forskningen.
Referanse
“Willingness to Donate Frozen Embryos for Stem Cell Research,” by A.D. Lyerly at Duke University Medical Center in Durham, NC; R.R. Faden at Johns Hopkins Berman Institute for Bioethics in Baltimore, MD.
