Se for deg at du skader deg og får et sår som gjør vondt og gror sakte. Tenk om det da fantes noe som får såret ditt til å gro bedre og uten smerte. Dette preparatet finnes faktisk og er i bruk hos tannlegen.

Oscar Villa, forsker ved Avdeling for biomaterialer ved Det odontologiske fakultet på Universitetet i Oslo, er blant dem som nå undersøker molekyler som får sår til å gro raskere.

Får sår til å gro

Villa forsker på molekyler som produseres av cellene som lager tenner. Fra umodne tenner kan man lage et uttrekk som kalles emaljematriksderivat, forkortet EMD. Dette stoffet brukes i dag ved behandling av tapt tannfeste etter kronisk tannkjøttsykdom (periodontitt). Hos tannlegen heter produktet Emdogain. I naturen fungerer disse molekylene som et slags veikart for celler som skal lage bindevevet som omgir og fester tenner til kjeven.

EMD består av proteiner, såkalte amelogenin-molekyler, som utviklet seg allerede for 600 millioner år siden og som blant annet finnes i tenner og skinn hos de aller fleste virveldyr. Hos pattedyr finnes de nesten utelukkende i tenner. Der er de sentrale i dannelsen av tannemaljen, som er det sterkeste biologiske materialet som finnes. Emaljen er faktisk hardere enn rustfritt stål.

Forskerne har nå funnet ut at EMD-molekylene er svært aktive når nytt bindevev skal dannes, og det satte dem på sporet av at EMD kunne brukes til å få sår til å gro bedre. I studier gjort på mennesker, er det også observert at kirurgiske sår etter tannkjøttoperasjoner med EMD, gror raskere og med mindre ubehag enn ubehandlede sår.

Tenner fra slaktegris

Selv om EMD lenge har vært i bruk hos tannlegen, brukes den i altfor liten grad ved behandling av andre sår. Forsøk på mennesker viser at EMD kan ha god effekt også på kroniske sår på hud og i tarmen, men EMD er ikke i bruk ellers i helsevesenet.

– Noe av grunnen til at den ikke blir brukt i større omfang er at virkningen er lite kjent og at EMD er kostbart og vanskelig å framstille, forklarer Oscar Villa.

I dag produseres EMD fra umodne tenner fra slaktegriser. Det er fordi tannproteinene hos griser og mennesker er nær identisk.

Testet på rotter

Når forskere skal videreutvikle legemidler, vurderes både sikkerhet, effekt og kostnader.

Villa har testet effekten av EMD-molekylene på bindevevsceller i kultur, i dyr og i mennesker, og undersøkt hvilke sårtilhelingsprosesser som settes i gang. Ved gjentatte forsøk har han kartlagt de biologiske prosessene som igangsettes av EMD-molekylene og funnet fram til mekanismer som kan forklare hvordan EMD virker i sår.

Villa har blant annet brukt en rottemodell, der hver rotte fikk to snitt i bløtvevet i ganen. I ett av sårene fikk rottene EMD-molekyler. Det andre såret i ganen fungerte som kontrollsår, altså ingen behandling, og fikk gro som normalt.

Mindre smerte

Vevsmateriale fra sårene ble deretter studert biokjemisk og i mikroskopet, og det viste seg at særlig to av EMD-molekylene påvirket bindevevsdannelse og sårtilheling positivt.

Det ble også hentet prøver fra mennesker som hadde gjennomgått kirurgiske inngrep i tannkjøttet og fått behandling med EMD-molekyler. I disse prøvene har Villa vist at når EMD ble brukt, økte pasientens egen produksjon av signalstoffer som gir beskjed til kroppens reparasjonsceller om at såret må repareres raskt og at betennelsen skal dempes. Det vil i praksis si mindre smerte.

– Til tross for at man så at sårene grodde signifikant bedre med de isolerte EMD-molekylene, har man ikke funnet fram til den molekylære nøkkelen som utløser effekten, forklarer professor Staale Petter Lyngstaadaas, som har vært hovedveileder på prosjektet.

Kroniske sår – et folkehelseproblem

Små akutte sår hos friske mennesker er ingen stor helserisiko. De som virkelig kunne hatt glede av en fremtidig EMD-gel, er de over 200 000 menneskene i Norge som har kroniske sår som ikke vil gro. 

Kroniske sår er et folkehelseproblem og koster samfunnet mange millioner helsekroner hvert år.

I dag består behandling hovedsakelig av at sårene får vanlig sårstell og overvåking. Når sårene blir store og smertefulle og ikke vil gro, ender det ofte med amputasjon av tær og føtter.

– Dersom de anatomiske og biologiske forholdene ligger til rette for det, kunne kanskje behandling med EMD-molekyler hjulpet disse pasientene og gitt dem en langt bedre livskvalitet, sier Oscar Villa.

Referanser

Osvar Villa, mfl.Subfractions of enamel matrix derivative differentially influence cytokine secretion from human oral fibroblasts. J Tissue Eng. 2015 Mar 19;6:2041731415575857. doi: 10.1177/2041731415575857. Sammendrag. 

Oscar Villa, mfl.Molecular mechanisms in regenerative periodental theraby. Comparing in vitro and clinical findings. Ikke publisert ennå. 

Oscar Villa O, mfl. Proline-Rich Peptide Mimics Effects of Enamel Matrix Derivative on Rat Oral Mucosa Incisional Wound Healing. J Periodontol. 2015 Dec;86(12):1386-95. doi: 10.1902/jop.2015.150207. Sammendrag.