Tenk deg at du nettopp har fått beskjed om at du trenger en ny lever. Men ventelisten er lang, og det er usikkert når du kan få en transplantasjon. En operasjon som kan redde livet ditt. Dette er realiteten for mange tusen mennesker over hele verden.

Løsningen er økt bruk av eldre donorer

En ny avhandling viser at det kan være nytt håp. Løsningen kan være enklere enn vi skulle tro, nemlig å ta i bruk eldre donorer i mye større grad enn hva som har vært vanlig.

Avhandlingen er skrevet av Trygve Thorsen, PhD ved Universitetet i Oslo og overlege og kirurg ved Seksjon for transplantasjonskirurgi, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet.

– For ganske kort tid siden var det uaktuelt å bruke levere fra donorer som var eldre enn 50 år. Vi fryktet at disse ville gi et betydelig dårligere resultat, sier Trygve Thorsen.

Alderen på organdonorer har økt over tid. Dette har ført til at flere sentre for transplantasjon har begynt å bruke organer fra utvalgte eldre donorer til levertransplantasjon.

Årsaken til at donorene er blitt eldre skyldes hovedsakelig to ting: Færre yngre dør i trafikkulykker og flere eldre dør av hjerneblødning. I tillegg er ventelistene i de fleste land blitt lenger.

Donorer over 75 år ga samme resultat som yngre

Gjennomsnittlig alder på leverdonorer i Norge er for tiden rundt 55 år, altså fem år eldre enn det som før var høyeste aldersgrense for akseptable leverdonorer.

I 2001 ble det gjort én eneste levertransplantasjon med donor over 75 år i hele Skandinavia. I årene etterpå, fra 2012 til 2018, ble det gjort hele 210 transplantasjoner med tilsvarende høy donoralder.

– I vår skandinaviske studie så vi på resultatene fra 54 slike transplantasjoner gjennomført i en tiårsperiode frem til 2011. Vi kunne ikke finne dårligere langtidsresultatet når vi sammenlignet med 54 levertransplantasjoner utført med donorer i alderen 20–49 år i samme tidsperiode, forteller Thorsen.

De 54 pasientene i studien som fikk lever fra donor over 75 år er alle transplantert ved et av senterne for transplantasjon i Skandinavia. Det samme er tilfelle for pasientene i kontrollgruppen.

Noen ganger er godt nok beste løsning

Flere forskningsgrupper i ulike land har i det siste publisert studier som viser at det er gode resultater for pasienter som har fått lever fra eldre donorer. Likevel blir eldre donorer utnyttet for dårlig, spesielt i USA hvor ventelistene er svært lange.

– Vi kan nok ikke si at en lever fra en eldre donor er like bra som en lever fra en 20-åring. Men i en situasjon med mangel på organer må vi fokusere på hva som er godt nok. Og er du i en situasjon hvor ett alternativ er å ikke få en ny lever i det hele tatt, vil dette være en god løsning for veldig mange pasienter, sier Thorsen.

Flere lidelser gir behov for ny lever

Hvem er det så som trenger en ny lever?

– Dette varierer med hvor i verden du er, men på verdensbasis er de vanligste årsakene alkoholisk leversykdom, virusinfeksjoner, såkalte hepatitter og fedmerelatert leversykdom.

– I Norden er de vanligste årsakene leverkreft, alkoholisme og primær skleroserende cholangitt, en autoimmun sykdom som det forekommer mer av i Norden enn i resten av verden, sier han.

Lange ventelister i mange land

I Norge er det til enhver tid cirka 20–30 personer som venter på ny lever. Vi har bedre tilgang til donorlevere enn de fleste andre land. De fleste pasientene på venteliste i Norge får en ny lever før det har gått tre måneder.

– Dette betyr at svært få dør i Norge mens de venter på en ny lever. I USA er virkeligheten en helt annen. Der er ventelisten nå på over 13 000 pasienter og mellom hver femte til sjette pasient dør før de rekker å bli transplantert.

– Dersom vi hadde tatt i bruk en større andel eldre donorer, kunne disse tallene sannsynligvis sett mye bedre ut, sier Trygve Thorsen.

Referanse:

Trygve Thorsen: Liver Transplantation in Adults Beyond Established Donor- and Recipient Criteria, doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo, 2019.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Universitetet i Oslo?

Disse cellene gir håp for behandling av tarmsykdommer

Øye for øye redder synet

B-vitamin kan føre til hoftebrudd