Vold avler sykdommer

Jo flere voldsepisoder kvinner blir utsatt for, jo flere fysiske sykdommer får de senere. Det skjer uten at sykdommene har noen åpenbar medisinsk sammenheng med voldsepisodene.

Publisert

At traumatiserte, voldsutsatte kvinner får psykiske plager i etterkant, kommer neppe som noen overraskelse.

Mer overraskende er det kanskje at kvinner som blir utsatt for vold, også utvikler langt flere somatiske symptomer og sykdommer enn kvinner ellers?

Det viser i hvert fall resultatene fra en studie i regi av NTNU, Akershus universitetssykehus og Folkehelsa.

En av fem utsatt for vold

2 730 kvinner i kommunene Nes og Sørum, mellom 18 og 40 år gamle, deltok i undersøkelsen. 18 prosent svarte at de hadde vært utsatt for vold i løpet av de siste tolv månedene. Tre prosent rapporterte seksuelle overgrep i samme tidsperiode.

Kvinnene ble spurt om forekomst av sykdommer som astma, diabetes, kreft og hjerte- og karsykdommer, i tillegg til ulike fysiske sykdomstegn.

Kvinner som ikke hadde vært utsatt for vold, rapporterte i gjennomsnitt 1,8 symptomer og 0,5 sykdommer.

Kvinner som hadde vært utsatt for tre eller flere voldsepisoder i løpet av det siste året, rapporterte i gjennomsnitt 4,8 symptomer og 1,2 sykdommer.

Kombinasjonen av vold og seksuelle overgrep ga i gjennomsnitt 6 symptomer og 1,5 sykdommer.

Kontrollert for fattigdom og depresjon

Forskerne fant også en sammenheng mellom hyppighet av vold og antall rapporterte sykdomstegn og sykdommer.

"Berit Schei er professor i kvinnemedisin ved NTNU, og er en av medforfatterne av studien. Foto: Tor H. Monsen"
"Berit Schei er professor i kvinnemedisin ved NTNU, og er en av medforfatterne av studien. Foto: Tor H. Monsen"

- Sagt på en annen måte: Jo mer alvorlig vold, jo mer sykdom, sier Berit Schei.

Schei er overlege i Trondheim og forsker ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU, og har jobbet med problematikken vold mot kvinner i en årrekke.

- Det mest overraskende er relasjonen til de håndfaste sykdommene, ikke bare symptomene.

- Og at det er såpass stort samsvar mellom å være utsatt for vold og forekomst av sykdommer, også etter kontroll for sosiodemografiske variabler og psykisk helsetilstand, sier Schei.

Endret immunforsvar

Det er velkjent fra tidligere studier at voldsofre - uansett kjønn - opplever ulike psykiske reaksjoner lenge etter at de fysiske skadene er leget.

Men hvordan depresjon, angst og posttraumatisk stress virker inn på det rent fysiske, vet vi mindre om.

En av dem som vet mest om disse sammenhengene, er professor Are Holen ved Institutt for nevromedisin ved NTNU. Han er en våre fremste eksperter på stressmekanismer og posttraumatisk stress.

- Sterke hendelser henger i kroppen. Langvarig psykisk belastning kan måles gjennom kroppens stresshormoner, sier han.

- Kortisol er et slikt stresshormon. Dette demper immunforsvaret, som gjør et menneske mer sårbart overfor infeksjonssykdommer, i tillegg til at visse kreftformer lettere får feste seg i kroppen.

- Kortisolnivået kan også øke innslaget av hjerte- og karsykdommer. Indre organer kan svekkes over tid om stressreaksjonene vedvarer, sier Holen.

Disse sammenhengene kjenner man fra krig og katastrofer, men også fra tilfeller av overgrep, ifølge Holen, som er i gang med å undersøke disse problemstillingene på overlevende fra Alexander Kielland-ulykken.

Egenrapportering er en svakhet

Studien ble utført av Berit Schei, Malin Eberhard-Gran og Anne Eskild, og resultatene er publisert i Journal of General Internal Medicine.

Den er populasjonsbasert, i motsetning til mange tidligere undersøkelser som har hentet sine data fra personer som har vært innom helsevesenet - hvilket har gjort disse studiene mindre representative.

En svakhet ved Schei, Eberhard-Gran og Eskilds undersøkelse er selvrapporteringen av data, hvor subjektive oppfatninger om helse og egen forhistorie er et usikkerhetsmoment.

Pillebruk som sykdomsindikator

Professor Schei har nylig fått støtte fra Norges forskningsråd til et nytt prosjekt.

Hun skal se på sammenhengen mellom rapporterte overgrep og senere medikamentbruk, som en indikator på sykdom.