Fettbobler og ultralyd mot kreft

Fremtidens kreftbehandling er målrettet. Med fullstendig presisjon treffer innkapslet cellegift den farlige kreftsvulsten. Ultralyd sprer cellegiften ut i kreftvevet.

Fremtidens kreftbehandling er målrettet. (Illustrasjon: www.colourbox.no)
Fremtidens kreftbehandling er målrettet. (Illustrasjon: www.colourbox.no)

En vanlig behandlingsform ved kreft er cellegift. Men cellegiften fungerer ikke alltid slik som ønsket, og den kan gi kraftige bivirkninger.

Forskere er nå på sporet av en mer målrettet behandlingsform som gir færre bivirkninger.

Svaret ligger i ultralyd. Bruk av ultralyd vil gjøre cellegiftbehandlingen langt mer treffsikker. Presisjonen er gull verdt.

– Ved tradisjonell cellegiftbehandling kommer cellegiften både i friskt og sykt vev, forklarer Eirik Hagtvet ved Universitetet i Oslo.

– Når cellegiften injiseres intravenøst, spres den i hele kroppen. Dermed blir det ikke så store mengder cellegift i kreftsvulsten som ønsket, samtidig som det kommer store konsentrasjoner i friskt vev, sier han.

Fettbobler som transportører

Når cellegiften akkumuleres i friskt vev, oppstår bivirkninger. Selv om cellegiften kanskje kan være effektiv mot kreftsvulsten, kan den gi bivirkninger som er svært ubehagelige og også farlige.

– En strategi for å forbedre fordelingen av cellegiften, er å pakke den inn i små fettbobler, kalt liposomer, forklarer Hagtvet.

Liposomene er så store at de ikke vil akkumulere i friskt vev, derimot vil de gjøre dette desto mer i kreftvevet. Dermed kommer det mer cellegift i kreftsvulsten og mindre i det friske vevet. Akkurat slik som ønsket.

Når liposomene når kreftsvulsten, må cellegiften frigjøres. Det er her ultralyd kommer inn i bildet.

En bil full av cellegift

– Vi lager ultralydfølsomme liposomer som sprekker når de utsettes for ultralyd. Så når liposomet har nådd kreftsvulsten, brukes ultralyden for å frigi cellegiften inne i svulsten.

Hagtvet illustrerer med en bilmetafor for å forklare prosessen.

– Tenk deg en bil full av cellegift. Denne bilen kjører forbi snilt, friskt vev, men stopper på riktig parkeringsplass, der kreftvevet befinner seg. For at cellegiften skal slippe ut, må bildørene åpnes.

– Dette sørger ultralyden for. Ultralyden åpner opp dørene og gjør at cellegiften spres i kreftsvulsten. Bilen får cellegiften frem og ultralyden gjør at den slipper ut på riktig sted.

Å innkapsle cellegiften i små fettbobler har vært gjort i mange år. Å benytte ultralyd til frigjøring av cellegift er derimot helt nytt.

– De ultralydfølsomme liposomene gjør at vi får en mye høyere konsentrasjon av fritt cellegift i svulsten, sier Hagtvet.

De blir således er verktøy for å optimalisere den allerede eksisterende behandlingsformen.

Mus som modell

Eirik Hagtvet har forsket på hvordan bruk av ultralyd kan optimalisere kreftbehandlingen.
Eirik Hagtvet har forsket på hvordan bruk av ultralyd kan optimalisere kreftbehandlingen.

Hagtvet har brukt dyremodeller for å komme frem til sine funn. Ved å sprøyte humane kreftceller inn i mus, begynner kreftceller å vokse på baksiden av lårene til musene.

Musene har nedsatt immunforsvar og tillater av den grunn kreftcellene å vokse på baksiden av lårene deres. Slik får forskerne en modell på en kreftsvulst hos et menneske.

Det er kun en modell og ikke direkte øverførbart til mennesker. Det er derfor vanskelig både å anslå den nøyaktige effekten behandlingen vil ha på mennesker og hvor lenge det er til den kan brukes på kreftsyke personer.

– Men vi har funnet noen mekanismer, prinsipper og konsepter som viser at det kan være hensiktsmessig å bruke ultralyd i forbindelse med injisering av cellegift, sier Hagtvet.

Når er behandlingen mest effektiv?

Metoden må brukes på solide svulster. Den vil derfor ikke være aktuell for en pasient med spredning.

– Det må være én svulst, uten spredning, helst tidlig i forløpet, presiserer Hagtvet.

I tillegg til å være en målrettet behandlingsmetode, er dette teknologi som gir lite bivirkninger. Hvilken kreftpasient som går på cellegift drømmer vel ikke om en behandlingstid uten kvalme, oppkast, hårtap og nedsatt immunforsvar?

Å leve med kreft

Kreftpasienter må ofte velge mellom to onder. Behandlingen kan kurere, men kan også gi voldsomme bi- og ettervirkninger. Ved kirurgiske inngrep er det av og til nødvendig å fjerne vev som har viktige funksjoner.

Metoden med innkapslet cellegift medfører ingen store inngrep. Samtidig gir den færre bivirkninger enn vanlig cellegiftbehandling.

– Livet kan gå videre selv om du har en kreftdiagnose, sier Hagtvet.

For det handler om å kunne leve selv om du er syk.

Powered by Labrador CMS