Prøver vaksine mot hjernekreft

For første gang i Norge er det startet utprøving av en vaksine mot kreftstamceller. Bak skjuler det seg årelang forskning, og et unikt samarbeid mellom en rekke av landets fremste kreftforskere.

Publisert

På utprøvningsenheten ved Radiumhospitalet i Oslo blir for første gang i verden en vaksine mot stamceller i hjernekreftsykdommen glioblastom prøvd ut på mennesker.

I løpet av de neste to årene håper de norske forskerne å ha nok kunnskap til å vite om vaksinen de har forsket frem, kan gi nytt håp til pasientene som blir rammet av denne stort sett dødelige kreftformen.

Skummel sykdom

Hjernekreft rammer årlig omtrent 450 mennesker her til lands, og en tredjedel av disse har den vanligste typen hjernekreft som på fagspråket kalles glioblastom.

Glioblastom er en skummel form for kreft. Prognosene til pasienter med denne typen kreft er grimme: Bare tre prosent av pasientene lever fem år etter at de har fått diagnosen.

Gjennomsnittlig overlevelse er ett år. Dette på tross av at hjernesvulsten da har blitt operert bort, og pasientene er blitt behandlet med både cellegift og stråleterapi.

- Glioblastom er den vanligste formen for hjernesvulst som vi nevrokirurger kommer i kontakt med når vi skal fjerne svulster i hjernen.

- Dette er en spesiell sykdom fordi den angriper hjernen, og dermed vil gradvis personligheten, intellektet, hukommelsen og bevegelsesevnen til personen forsvinne ettersom kreften vokser, sier Iver Arne Langmoen.

Han er professor i nevrokirurgi ved Oslo Universitetssykehus Ullevål, og har forsket på stamceller og hjernesvulst i en årrekke. Forskningsgruppen hans var den første i verden til å vise at stamceller i menneskehjernen kan bli til funksjonelle nerveceller, såkalte nevroner.

Må ha ny behandling

- Prognosene til glioblastompasientene er så dårlig at behovet for ny behandling er presserende. Det er umulig å operere bort hele kreftsvulsten fordi den har sendt tynne fangarmer langt inn i friskt hjernevev før den oppdages.

- Forskningen tyder på at disse svulstene vokser på grunn av at kreftstamcellene deler seg og øker i antall. Stamcellene i denne typen hjernekreft er spesielt motstandsdyktig mot både cellegift og stråleterapi, sier Langmoen.

Og det var denne erkjennelsen som fikk Langmoen og andre forskere til å tenke i nye baner for å komme opp med en måte å ta knekken på kreften.

I utgangspunktet tenkte ikke Langmoen og hans kollegaer på å lage en vaksine mot hjernekreften. De trodde potensialet lå i å finne en behandling basert på de genetiske egenskapene til glioblastomstamcellene. Det viste seg imidlertid å være vanskelig.

Unike egenskaper

På bakgrunn av forskning på glioblastomstamceller, har forskerne funnet ut hvorfor hjernekreft er så vanskelig å behandle.

Dette skyldes en rekke av egenskapene til cellene: Glioblastomstamcellene har egenskaper som er lik andre nevrale stamceller, bare at kreftstamcellene vokser enda fortere og utvikler seg enda fortere enn vanlig er.

Som andre stamceller, virker det som om cellegift ikke biter på dem, de ”spytter” den bare ut igjen. Cellene har også et mye bedre DNA-reparasjonssystem enn andre typer celler, noe som betyr at når det oppstår en skade på DNA-et, så repareres denne bedre og fortere enn når andre celler blir skadet.

Glioblastomstamcellene er med andre ord godt beskyttet mot strålebehandling, som ellers fungerer mot kreftceller.

- Utgangspunktet vårt for å komme opp med en ny behandling var å finne en egenskap ved glioblastomstamcellene som ingen andre stamceller har, for da kunne dette være et utgangspunkt for å utvikle en medisin som angriper akkurat denne unike egenskapen, sier Langmoen.

Ved hjelp av studier av genene til henholdsvis glioblastomstamceller og vanlige stamceller, kom forskerne så fram til at over 1200 gener var mer aktive enn hos glioblastomcellene enn andre celler.

Det betyr dessverre at det er nærmest umulig å lage en medisin som kan skru av alle disse genene samtidig, og dermed vil en medisin på bakgrunn av dette ikke fungere.

Neste skritt ble da å se på immunologiske egenskaper ved hjernekreftstamcellene, det vil si å se på overflateproteinene til cellene for eventuelt å rette et angrep mot disse.

- Det var på den tiden jeg møtte på de tre forskerne på Radiumhospitalet; Gunnar Kvalheim, Steinar Aamdal og Gustav Gaudernack – og de foreslo å utvikle en vaksine mot stamcellene i hjernekreften. Det virket som en veldig god ide, så da var det bare å sette i gang, sier Langmoen.

Hvordan lage hjernesvulstvaksine

Det er ikke en såkalt universalvaksine som forskerne lager, men en vaksine som er skreddersydd for den enkelte pasienten. Det betyr at vaksinen baserer seg på den kreftsvulsten som pasienten har.

En del av denne tas ut, og stipendiat Einar Vik-Mo dyrker stamceller fra svulsten fram i laboratoriet. Ut fra stamcellene tas så RNA.

Parallelt med dette henter Kvalheim på Radiumhsopitalet ut dendrittceller fra pasienten, disse cellene er en del av kroppens naturlige immunforsvar.

RNA og dendrittcellene legges sammen i en skål, så skytes det hull i dendrittcellene, noe som får RNA-et fra kreftcellene til å vandre inn i cellene – og disse utrykker så proteiner spesielt for kreftcellene på overflaten av seg selv.

Og det er disse proteinene som brukes videre i en vaksine mot kreften. De sprøytes så inn i pasienten og setter i gang pasientens eget immunforsvar som selv vil bekjempe kreftcellene.

Åpent for pasienter

Iver Arne Langmoen.
Iver Arne Langmoen.

Allerede høsten 2008 ble det klart for å ta opp pasienter for å prøve ut vaksinen ved den kliniske utprøvningsenheten ved Radiumhospitalet. Men hittil er ingen pasienter fått vaksinen.

Dette skyldes at kravene til pasientene for å kunne bli med i studiene er rimelig spesifikke. 20 pasienter skal totalt få prøve vaksinen, og vil bli tett fulgt opp hele veien for å se om behandlingen har en effekt.

- Om to år tror jeg vi kan ha gjennomført denne første utprøvingen, og da vil vi vite om vaksinen fungerer eller ikke, sier Langmoen.

Unikt samarbeidsprosjekt

Forskningen og utviklingen av vaksinen gjøres i samarbeid med Senter for forskningsdrevet innovasjon med tema kreftstamceller (CAST), Ex vivo cellelaboratoriumet til overlege Jan Brinchmann ved Rikshospitalet, den kliniske utprøvningsenheten ved professor Steinar Aamdal ved Radiumhospitalet, professor Gustav Gaudernack ved Radiumhospitalet som er ekspert på kreftvaksiner og den kliniske enheten til Gunnar Kvalheim ved Radiumhospitalet.
 
Langmoen har tidligere vært professor i nevrokirurgi på Karolinska i Stockholm.

- På bakgrunn av min erfaring derfra kan jeg med hånden på hjertet si at jeg er overrasket over hvor greit dette har gått så langt. Det skyldes først og fremst den unike kompetansen og samarbeidsviljen man finner ved Radiumhospitalet og Ex vivo laboratoriet.

- Alle disse menneskene og deres kompetanse og erfaring har vært helt nødvendig for å komme dit at vi i dag prøver ut en vaksine mot glioblastoma, sier Langmoen.