- Det er en klar årsak til at virksomhetene flytter forskningen til USA. Det er dårligere stimulans for å drive med innovativ forskning i Europa enn i USA, sier Olav Flaten, medisinsk direktør i GlaxoSmithKline og medlem av Legemiddleindustriforeningens FoU-utvalg, til ukebrevet Mandag Morgen.

- Europeiske myndigheter, inkludert de norske, har i mange tilfeller forsinket introduksjonen av nye legemidler.

- Mister tiltrekningskraft

Utviklingen har skjedd fort. Av de ti mestselgende medisinske produktene som globalt solgte mest i 2002, kom åtte fra USA og to fra Europa. I 1992 hadde Europa seks av de mestselgende produktene.

- Europa er i ferd med å miste sin tiltrekningskraft som sted for farmasøytisk forskning. Spørsmålet er ikke om vi overlever som virksomheter, men om vi forblir europeiske dersom denne utviklingen fortsetter, sier administrerende direktør i Aztra-Zeneca, Sir Tom McKillop.

I perioden 1993-1997 sendte europeiske virksomheter ut 81 nye medisinske produkter. USA sendte ut 48 nye produkter. I perioden 1998-2002 sendte USA ut 85 nye produkter, mens Europa sendte ut 44.

Den nye biomedisinske industrien

USA dominerer totalt innen den nye biomedisinske industrien. Flaten mener det blir stadig vanskeligere å få forskningsprosjekter i Norge, og vanskeligere å etablere samarbeid mellom norske forskere og utenlandske legemiddelfirmaer.

- Den innovative forskningen, og ikke minst de interessante grunnforskningsprosjektene, går til land der myndighetene har positiv holdning til slik legemiddelforskning. Det fører til en flukt til USA, sier Flaten til Mandag Morgen.

Patentproblemer

Europa fungerer heller ikke som et samlet marked når det gjelder patenter, og selskapene klager over myndighetenes trege godkjenning.

- I USA er det én partner vi skal kommunisere med: FDA. I EU er det 25, sier Mads Krogsgaard Thomsen, medisinsk direktør i Novo Nordisk til Mandag Morgen.

Prisene presses

- I Europa presses prisene på legemidler, stadig mer forskning og utvikling flyttes til USA, og industrien sliter med dårlig omdømme i befolkningen og hos myndighetene, sier Flaten.

Det er blant annet konkurransen mellom de såkalte generiske kopiproduktene som presser ned prisene.

- Prisene på legemidler er falt så drastisk i Europa at insitamentene til forskning holder på å forsvinne. Det virker som de europeiske politikerne er langt mer fokusert på kostnadene enn fordelene for pasientene og vekst, sier Franz B. Humer i La Roche.

- Dobbeltkommunikasjon

- Myndighetene driver mer for mye dobbeltkommunikasjon. På den ene siden vil de ikke betale for forskning som fremmer forebyggende medikamenter som på sikt gir innsparing på helsebudsjettene, men på den annen side brukes enorme summer på å behandle sykdommer som kunne vært forhindret.

- Man må bestemme seg for hva staten vil og skal bruke penger på. Vi etterlyser ikke mer penger, men mer bevisst pengebruk, sa direktør Henry McKinnell i Pfizer under OECDs rundebordsmøte for helseministere i mai, hvor de europeiske ministrene ble kraftig utfordret av USA.

Kilde:

Mandag Morgen