En narremedisin kan virke. Placeboeffekten er ikke innbilning. Men hva er det da?
(Illustrasjonsbilde: Andrey Mihaylov / Shutterstock / NTB scanpix)
Forskningspodden:
Placeboeffekten - forventning, læring og sanser
Placeboeffekten er ikke innbilning. Den er reell. Men hva er det egentlig som skjer når du spiser en pille som ikke virker, og så blir du likevel frisk?
Etter at legen Henry K. Beecher publiserte studien The Powerful Placebo i 1955 ble det et krav i moderne forskning at medisiner måtte sammenlignes med narremedisiner, for å se om det er placeboeffekten eller legemiddelet som gjør pasientene friske.
På 90-tallet kom det forskning som viste at de som fikk narremedisiner, som de selv trodde på, skilte ut mer av kroppens egne smertestillende stoffer.
Placeboeffekten er altså ikke innbilning. Den er reell.
Å lære at noe virker
Først trodde forskerne at det handlet om forventning, at hvis du forventer at en medisin skal virke, så virker den. Men en del av det kan også handle om læring, sier psykologspesialist Borikk Schjødt til Forskningspodden.
Schjødt jobber ved Seksjon for smertebehandling og palliasjon ved Haukeland universitetssjukehus.
Hvor finner du podcasten?
Du kan lytte til podcastene våre på alle plattformer. F.eks. iTunes og Spotify.
For eksempel kan en kreftpasient som skal til cellegiftbehandling bli kvalm bare han eller hun nærmer seg sykehuset, fordi pasientene har lært at behandlingen gjør dem kvalme.
– La oss si at jeg har erfart at når jeg har vondt, og det kommer en sykepleier og gir meg en pille eller en annen person i hvit frakk og gir meg en pille, så får jeg smertelindring. Da vil samme type stimuli også kunne gi smertelindring i andre sammenhenger. Altså en ren læringseffekt, sier Schjødt.
Forventinger påvirker sansene dine
Schjødt forteller at forskere tidligere har trodd at vi får sanseimpulser, for eksempel at vi ser ting, og da går signalene rett inn til hjernen. Vi oppfatter hva det er, og så sorterer vi det etter at vi har fått impulsene.
For eksempel kan du se omrisset av et kjent ansikt, og så lager du det til et kjent ansikt i hjernen din.
– Men det kan også se ut som om forventningene vi har, de påvirker selve sansingen. For eksempel kan du tro at du ser et kjent ansikt, og dermed blir synsinntrykket ditt påvirket slik at det som kommer fram til hjernen din, det er impulsene av et kjent ansikt.
Selve sansingen blir altså påvirket, ikke bare oppfatningen av den.
– Da blir placebo noe langt mer enn forventinger og læring, men det handler om hvordan vi sanser verden rundt oss og hvordan det påvirkes.
Hør mer om placeboens historie og viktige rolle i moderne forskning i denne episoden av Forskningspodden.
