Eksplosjon i endetarmen

Ved tarmundersøkelser sprøytes det gjerne inn luft for å utvide tarmen og gjøre det lettere å se hva som er der inne. Leger går nå ut mot denne potensielt eksplosive praksisen.

Publisert

I kombinasjon med de naturlig hjemmehørende gasser kan innsprøytingen av luft i sjeldne tilfeller føre til eksplosjonsfare i tarmen.

"Et endoskop."
"Et endoskop."

Det fikk en 71 år gammel kvinne nylig erfare under et inngrep for å fjerne polypper ved Gastromedisinsk avdeling ved Ullevål universitetssykehus.

- Bør byttes ut med CO2

Episoden har fått to norske leger til å gå hardt ut mot praksisen med å bruke vanlig luft under slike undersøkelser og inngrep, i siste nummer av Tidsskrift for Den norske lægeforening.

Luften bør byttes ut med CO2, mener de. Eksplosjonene kan være potensielt dødelige.

- Eksplosjon i endetarm er en sjelden, men fryktet komplikasjon ved polyppektomi som kan unngås ved å ta i bruk ny kunnskap fra medisinsk forskning, skriver Bjørn Hofstad i tidsskriftet. Han er lege ved Ullevål universitetssykehus.

Dessuten har det lenge vært dokumentert at CO2 er mindre farlig og mer behagelig for pasientene. Likevel er det fortsatt vanlig å bruke luft.

- Alvorlig

Hofstad får støtte av overlege Geir Hoff ved Seksjon for mage- og tarmsykdommer Sykehuset Telemark.

- Som leger ønsker vi å bli oppfattet som en yrkesgruppe som orienterer oss, oppdaterer oss og endrer praksis og atferd i tråd med ny vitenskapsbasert kunnskap, skriver han.

- Det er alvorlig for legestanden at selv åpenbart matnyttig kunnskap ikke blir omsatt i praksis, skriver Hoff.

- Eksplosjoner ved gastrointestinal endoskopi er ikke lenger “et hendelig uhell”. Om ikke andre har fått det med seg, så vil utvilsomt pasientenes advokater ta poenget. Når gjør vi det? spør han.

Endoskopi

Endoskopi betyr “å se inni”, og er navnet på er en type medisinsk undersøkelse.

Det innebærer at legen titter inn i kroppen ved hjelp av et apparat, et endoskop, som føres inn til det stedet man vil undersøke.

Endoskopet er ofte et langt rør. I tillegg til lys og linse som gjør at legene kan titte på innsiden av kroppen, kan det også være utstyrt med instrumenter som kan ta prøver eller gjøre mindre kirurgiske inngrep.

I dette tilfellet var endoskopet utstyrt for å fjerne polypper, blant annet med muligheten for å svi med en slynge.

Noe å lære av

I tidsskriftets spalte “Noe å lære av” beskriver Hofstad en eksplosjon i endetarmen ved endoskopisk fjerning av en polypp i rektum hos den nevnte kvinnen.

Pasienten hadde en stor polypp på rundt 3-4 centimeter i diameter noen få centimeter innenfor analkanalen, og Hofstad og kollegaene bestemte seg for å fjerne den ved hjelp av slynge og diatermi, som betyr sterk oppvarming av kroppsvev ved hjelp av elektrisitet.

Etter fjerning av polyppen svidde de forsiktig med slyngen for å stoppe blødning.

- I neste øyeblikk inntraff et veldig smell og hele endoskopet ble drevet ut av anus, skriver Hofstad.

- Tok litt tid

Legene fant ingen skader på pasienten etter episoden, men hun fortalte om en ømhet i underlivet.

- Det tok litt tid å forstå at vi hadde opplevd en gasseksplosjon i rektum, skriver Hofstad.

Brenningen med slyngen skapte sannsynligvis en liten gnistbue som sørget for antennelsen.

- Til alt hell skjedde dette i rektum, slik at gassen kunne evakueres spontant gjennom anus. Lenger opp i tarmen kan slike episoder få fatale konsekvenser, og det er beskrevet dødelig utgang, skriver han.

- Så vidt vi vet er dette ikke rapportert tidligere i Norge, selv om det sannsynligvis har skjedd.

Metandannere

I artikkelen forklarer Hofstad hvordan slike eksplosjoner kan forekomme.

Gassene vi har i tarmen kommer fra luft vi svelger, bakteriell produksjon, kjemiske reaksjoner og absorpsjon fra blodet.

Det aller meste (99 prosent) av tarmgass består av de atmosfæriske gassene (blodgassene) nitrogen, oksygen og karbondioksid, i tillegg til de bakterielt produserte gassene hydrogen og metan.

- Tre firedeler av gasse in tykktarmen er av bakteriell opprinnelse, resten utgjøres stort sett av nitrogen. De eneste brennbare gassene er hydrogen og metan.

- Rundt 33 prosent av befolkningen har en bakterieflora i avføringen som produserer metan (såkalte metandannere), mens over 95 prosent av befolkningen produserer nitrogen.

Antennbart

- Studier har vist at hydrogen i konsentrasjon 4-72 prosent og metan i 5-15 prosent er antennbare, hvis oksygenkonsentrasjonen samtidig er over 5 prosent.

- Ved alle typer gastrointestinal endoskopi er man avhengig av insufflering av gass, for å utvide tarmen og dermed sikre god visualisering, skriver Hofstad.

Standardgassen som brukes ved de fleste sykehus er vanlig romluft, oppgir han.

Mindre ubehag

Rapporter om gasseksplosjon ved varmebehandling under koloskopi ble rapportert i 1970- og 1980-årene med dødelig utgang.

Siden oksygen er nødvendig for noe skal kunne antenne i det hele tatt, fjernes eksplosjonsfaren ved å bytte ut luft med CO2. Men det er ikke den eneste fordelen.

Tidligere studier har vist at CO2 også gir mindre ubehag etterpå for pasienten.

Forklaringen på dette er at det sprøytes inn opp til åtte liter gass, mens bare en del av dette suges ut igjen ved uttrekking av skopet.

Luft inneholder mye nitrogen, som ikke absorberes så lett av blodet i kroppen. Gassen blir derfor værende lenge og kan skape stort ubehag. CO2, derimot, absorberes raskt, og reduserer derfor ubehaget.

Lenker:

Tidsskriftet for Den norske lægeforening: Eksplosjon i endetarmen (Hofstad)
Tidsskriftet for Den norske lægeforening: Eksplosivt miljø (Hoff)
Tidsskriftet for Den norske lægeforening: Eksplosjon i endetarmen (nyhetsartikkel)