Annonse

P-piller kan øke risiko for grønn stær

Grønn stær er en av de vanligste og mest fryktede øyesykdommene. Nå mener amerikanske forskere at langvarig p-pillebruk kan øke risikoen.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Grønn stær (Foto: Istockphoto)

Grønn stær:

Grønn stær (Glaukom) er en kronisk sykdom. Rammer øyets synsnerve.

Tilstanden er globalt sett nest hyppigste årsak til blindhet. Ca 1-2 prosent av befolkningen over 40 år har sykdommen.

Grønn stær oppstår i øyne hvor avløpet for kammervannet, humor aqueus, er nedsatt. Dette hopes opp og øyets indre væsketrykk stiger.

Tilstanden er oftest dobbeltsidig, men kan utvikle seg noe forskjellig i tid på øynene.

Ved økt trykk inni øyet, tilkommer karakteristiske forandringer i øyets synsnerve, og disse endringene skyldes at nervevev/nervefibre svinner hen og dør.

Det at sidesynet påvirkes først, gjør at sykdommen har lite symptomer og skaper, til å begynne med, lite problemer for pasienten. Følgelig kan dette føre til at sykdommen hos noen diagnostiseres først når relativt mye av synsnerven er skadet.

Grønn stær opptrer i flere typer. Akutt grønn stær, som utgjør 10 % av tilfellene, kommer i 40–50-årsalderen med smerter, rødt øye, tåkesyn, kvalme og evt. brekninger.

Kronisk grønn stær kommer snikende i 50–70-årsalderen uten symptomer.

Kilde: Haukeland Universitetssykehus og Store norske leksikom, om grønn stær

Grønn stær (glaukom) er en av våre vanligste og mest fryktede øyesykdommer. Én til to prosent av befolkningen over 40 år har sykdommen.

Grønn stær er også en av de hyppigste årsakene til at personer blir blinde.

Om man får sykdommen eller ikke kan komme an på om man er arvelig disponert for den, men nå antyder en studie at kvinner som har gått på p-piller i tre år av livet eller mer, kan ha en fordoblet risiko for å få sykdommen.

- Bør screenes

De nesten 3500 amerikanske kvinnene som deltok i studien da de var 40 år eller eldre svarte på om de hadde brukt p-piller, og hvor lenge.

I tillegg fikk de øynene undersøkt. Det var da forskerne oppdaget at de som hadde brukt p-piller i tre år eller lenger, uavhengig av hva slags type p-piller, dobbelt så ofte hadde grønn stær.

Shan Lin er professor i klinisk øyemedisin ved University of California San Fransisco, og ledet studien. Han mener at forskningen framover bør undersøke årsaken til sammenhengen mellom p-pillebruk og grønn stær.

Han mener også at det er grunn til å følge opp kvinner som går på p-piller over lang tid.

- Kvinner som har tatt oral prevensjon i tre år eller mer bør bli screenet for grønn stær og fulgt tett av en øyelege, spesielt hvis de har andre risikofaktorer for å få sykdommen, sier Shan Lin i pressemeldingen.

Spørreundersøkelse

Men denne typen tilbakeskuende studier er ikke regnet for å være den mest robuste forskningen.

Man bør definere en befolkningsgruppe og følge dem over tid for å få fram informasjonen man trenger for å trekke konklusjoner. 

Det er dessuten en svakhet ved tilbakeskuende studier at man belager seg på hukommelsen til deltakerne, fordi det er de som oppgir informasjon om seg selv i et spørreskjema.

Vet ikke hvorfor

Forskerne har altså ikke undersøkt hvordan p-piller kan påvirke risikoen for grønn stær, men fra før finnes studier som tyder på at det kvinnelige kjønnshormonet østrogen kan spille en rolle når sykdommen utvikles, ifølge en pressemelding om funnene.

P-piller inneholder syntetiske hormoner som virker som de kvinnelige kjønnshormonene østrogen og progesteron.

Den nye studien er nylig presentert på det årlige møtet i American Academy of Opthalmology i New Orleans.

Det har ikke lykkes forskning.no å få innsyn i selve studien. I pressemeldingen om den, skriver ikke forskerne om det var andre fellestrekk ved kvinnene som hadde brukt p-piller lenge som kunne forklare hvorfor dobbelt så mange blant dem hadde fått grønn stær.

Andre risikofaktorer enn den genetiske er høy alder, kraftig nærsynthet, øyeskader, betennelse på regnbuehinnen, langvarig kortisonbehandling eller blodtrykkssykdom, ifølge Norsk helseinformatikk.

Powered by Labrador CMS