Placebo - eller narremedisin - har en forbløffende god effekt på en del mennesker, men virker ikke i det hele tatt for andre. Det har med dopamin og forventninger å gjøre, tror amerikanske forskere.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
- Det er bare innbilning, sier vi ofte når vi mener at folk syter og bærer seg over ingenting. Men når det kommer til medisinsk forskning er innbilningen slett ikke noe å kimse av.
I noen tilfeller kan nemlig narremedisin - placebo - ha en forbløffende god effekt.
For noen mennesker har det vist seg at placebomidler er minst like effektive som de virkelige behandlingsformene for en del lidelser. Men hvorfor virker ikke den innbilte medisinen like godt på alle?
Forskere fra University of Michigan har funnet ut at virkningen av placebo henger tett sammen med hvor stor aktivitet det er i deler av hjernen når vi forventer oss noe godt. Og denne aktiviteten henger igjen sammen med hvor store forhåpninger vi har.
- Dette er et fenomen som har stor betydning for hvordan nye behandlingsformer skal studeres, fordi mange pasienter får like stor virkning av placebo som de får av den virkelige medisinen, sier Jon-Kar Zubieta i ei pressemelding.
Han tror også at selve effekten muligens kan brukes til behandling i seg selv.
Smertetest
Zubieta og kollegaene huket inn 14 frivillige som gikk med på å få en smertefull innsprøyting av saltvann i kjevemuskelen, i et forsøk som liksom skulle teste ut effektiviteten av et nytt smertestillende middel.
Prøveklutene fikk vite at de skulle få en innsprøyting av enten placebo eller det smertestillende midlet, men i virkeligheten fikk hele hurven bare narremedisin.
På forhånd hadde alle svart på spørsmål om hvor godt de trodde midlet skulle virke, og etterpå rapporterte de hvor vondt det hadde gjort og hvor mye de følte at medisinen hadde lindret.
Hjerneaktiviteter
Samtidig brukte forskerne både PET og fMRI til å skanne hjernene til de frivillige, for å finne ut hva som foregikk i nucleus accumbens, en del av hjernen som har å gjøre med forventninger om belønning.
Instrumentene målte hvor mye nucleus accumbens skilte ut av det kjemiske stoffet dopamin, som setter i gang hjernens belønningsrespons.
Det viste seg altså at området sendte ut mer dopamin, jo større forventninger prøvekluten hadde til virkningene av midlet.
Dermed kan vi kanskje konkludere med at innbilning faktisk ikke er bare, bare?
Referanse:
D. J. Scott, C. S. Stohler, C. M. Egnatuk, H. Wang, R. A. Koeppe & J-K. Zubieta, Individual Differences in Reward Responding Explain Placebo-Induced Expectations and Effects, Neuron, vol. 55, s. 325-336, 19. juli 2007.
