Studier som legemiddelindustrien selv står bak, har oftere positive resultater av nikotinlegemidler enn studiene som andre står bak.
Studier som legemiddelindustrien selv står bak, har oftere positive resultater av nikotinlegemidler enn studiene som andre står bak.

Hvorfor selges det så mye nikotin­legemidler når de hjelper så få med å slutte å røyke?

2,2 millioner pakninger med reseptfrie nikotinlegemidler som tyggegummi, plaster og sprayer, ble solgt i 2020. Helsemyndighetene anbefaler dem til røykerne. Men hvor stor helsegevinst får samfunnet ut av det?

I Norge har salget av reseptfrie nikotinlegemidler økt markant de siste årene.

Helsemyndighetene anbefaler dem som hjelp til røykeslutt og de er godkjent som legemidler til dette.

I 2020 ble det solgt 2,2 millioner pakninger. Det var en 11 prosent økning fra året før, målt i doser, ifølge Folkehelseinstituttet. Grunnen kan delvis være at flere slutter å røyke – men også at folk bruker nikotinproduktene lengre enn anbefalt, ifølge FHI.

Men disse nikotinlegemidlene hjelper relativt få til å slutte å røyke. Bare 14 prosent av de som klarer det, har brukt disse legemidlene, ifølge FHI.

Uenighet om hvor godt det virker

I Helsedirektoratets retningslinjer for nikotinlegemidler i røykeavvenning, vises det blant annet til resultatene i en forskningsoppsummering fra 2012.

Oppsummeringen viste at nikotinlegemidler økte sjansene for å slutte å røyke med 50 til 70 prosent, ifølge disse retningslinjene. I den nyeste versjonen fra 2018 er prosentene endret til 50 til 60 prosent.

Men en gjennomgang fra 2016, fikk helt andre resultater.

Etter å ha gått gjennom 122 studier, kunne ikke forskerne finne noe signifikant økt sjanse for å slutte blant de som brukte nikotinlegemidler.

– Funnene våre står i sterk kontrast til den 50-70 prosentøkningen i røykeslutt som reviewen fra 2012 rapporterte om, skriver forskerne i artikkelen som ble publisert i Journal of Clinical Epidemiology.

– Nikotinlegemidler gjør røykeslutt lettere. Men det finnes få tall på langtidseffekten, sier Louise Adermark ved Gøteborgs universitetet.
– Nikotinlegemidler gjør røykeslutt lettere. Men det finnes få tall på langtidseffekten, sier Louise Adermark ved Gøteborgs universitetet.

Vet ikke hvor mange som slutter for godt

Louise Adermark forsker på effekter ved nikotin i seg selv, og på brukerne av ulike tobakks- og nikotinprodukter. Hun jobber ved Gøteborgs universitet.

– Hvis man ser på studier generelt av nikotinlegemidler, både med og uten resept, virker det som at røykeslutt går litt enklere med nikotinlegemidler enn uten. Men i noen hevder forskerne at bare 10-15 prosent klarer å slutte med disse produktene, sier Adermark til forskning.no.

I data fra Gøteborg som ikke er publisert ennå, ser Adermark og kollegaene at det virker som kvinner får bedre hjelp av disse legemidlene enn menn.

Men det finnes andre studier som ikke finner slike kjønnsforskjeller, forteller hun. Og noen finner at menn har best effekt. Dette kan komme an på hvilke grupper av mennesker man studerer, ifølge Adermark.

– Nikotinlegemidler gjør røykeslutt lettere. Men det finnes få tall på langtidseffektene, sier hun.

– I våre studier følger vi opp folk opptil et år. Men problemet er at enormt mange ikke svarer på spørreundersøkelsene våre 70 prosent har ikke svart, av de vi har fulgt opp. Så hvem er det som svarer? Og er det personene som har begynt å røyke igjen, som ikke svarer? Det vet vi ikke, sier Adermark.

Dette gjør det vanskeligere med studier som skal følge folk over lengre tid.

– Hjelper færre i det virkelige liv

I naturlig setting, utenfor studier av for eksempel en gruppe som får nikotinlegemidler og én gruppe som får narremedisin, hjelper disse legemidlene enda færre.

– Det skyldes til dels at røykerne ikke etterlever anbefalingene for bruk når de selv skal administrere inntaket. Dermed henter de ikke ut potensialet for behandlingseffekt. Men hovedårsaken til resultatforskjellen ligger i at de eksperimentelle studiene utføres under betingelser som frembringer for gode resultater, skriver Karl Erik Lund, tobakksforsker ved Folkehelseinstituttet, i en e-post til forskning.no .

Lund har de siste årene vært aktiv i debatten om e-sigaretter og snus. Han understreker at han svarer på vegne av seg selv og ikke på vegne av Folkehelseinstituttet.

Han peker blant annet på at noen studier av nikotinlegemidler ekskluderer folk med ulike helseproblemer. Dermed er de kanskje ikke representative for gruppa som faktisk røyker i samfunnet.

Studier som legemiddelindustrien selv står bak, har dessuten oftere positive resultater av nikotinlegemidler enn studiene som andre står bak.

– Dette kommer i tillegg til den generelle tendens til at studier som ikke kan vise til effekt fra en intervensjon, uansett finansiering og tema, oftere forblir upubliserte enn studier som kan dokumentere effekt, skriver Lund.

- Hovedårsaken til resultatforskjellen ligger i at de eksperimentelle studiene utføres under betingelser som frembringer for gode resultater, ifølge Karl Erik Lund, tobakksforsker ved Folkehelseinstituttet.
- Hovedårsaken til resultatforskjellen ligger i at de eksperimentelle studiene utføres under betingelser som frembringer for gode resultater, ifølge Karl Erik Lund, tobakksforsker ved Folkehelseinstituttet.

Hvor mye helsegevinst?

I 2015 anslo Folkehelseinstituttet at røyking tok omtrent 6300 liv i året i Norge.

Legemidler kan selvsagt hjelpe en del til å slutte å røyke.

Men Karl Erik Lund viser til en oppsummeringsstudie i 2006. Der ble deltakerne fulgt opp 2 til 8 år etter røykeslutt med nikotinlegemidler. Denne tydet på at mange begynte å røyke igjen. De fleste tilbakefallene skjedde de første to årene.

Røyking er såpass skadelig at selv en liten effekt på samfunnsnivå og for enkeltmennesker, kan bety mye. For hver enkelt av oss teller selvsagt enhver helseforbedring og livsforlengelse.

Langt færre røyker i Norge nå enn for noen tiår siden. Likevel kan vi antakelig ikke gi så mye av æren til nikotinlegemidlene for dette, ifølge Karl Erik Lund. Dette står også på FHI sine nettsider, i artikkelen om røykeslutt.

Grunnen de oppgir er at relativt få bruker dem, og at de har svært moderat effekt.

Å bryte vaner er viktig for effekten

For å bli kvitt avhengigheten til nikotin, er det dessuten et poeng til som er viktig: Du må bryte nikotinvanen – ikke bare kutte produktet.

For røykere kan nikotinlegemidler som tyggis og plaster, hjelpe dem med å bryte røykevanen. Dette er veldig viktig for å klare å slutte med sigaretter, ifølge Louise Adermark.

Reseptfrie nikotinlegemidler er ikke godkjent for å brukes som hjelpemiddel for folk som skal vil slutte med snus. Forskerne vet mindre hvor mange snusere som har nytte av dem, enn det vet om røykerne.

Forskningen som finnes kan ikke konkludere med nikotinlegemidler gjør at flere klarer å slutte med snus. Men nikotinlegemidlene kan dempe abstinenser i et slutteforsøk. Dette kan du lese mer om på nettsidene til Helsedirektoratet.

Kanskje føles ikke nikotinlegemidlene tilstrekkelige for snuserne, mener Lund.

– Snusere kan ikke hente inn samme rituelle avlæring som den røykere får ved overgang til nikotintyggis, sier Karl Erik Lund i e-posten.

– Men snusere har generelt heller ikke den samme helserelaterte motivasjonen som røykerne har til å slutte, sier han i e-posten til forskning.no.

Kan legemidlene gjøre at vi bruker nikotin lengre?

Men kan nikotinlegemidler ende opp med å opprettholde folks nikotinvaner? I de siste rene har forskere har blitt mer opptatt av skadelige effekter som nikotinet i seg selv kan ha, endrer dette oppfatningen om nikotinlegemidlene?

– Jeg tenker sånn er: Akkurat nå trenger vi nikotinerstatningsprodukter, svarer Louise Adermark.

– Det er en veldig liten risiko for at noen begynner på dette som ikke har brukt nikotin før. Det er altså et lite rekrutteringspotensial, og dette er en fordel med nikotinlegemidlene sammenlignet med andre nikotinprodukter.

Avhengigheten er mye mer enn nikotinet

– All nikotin påvirker hukommelse og hjernens mulighet til å lære nye ting. Det blir en samvirkning med tobakksbruk og vaner. Du lærer deg å røyke i visse situasjoner.

– Så når du skal slutte å røyke, handler det om å vende deg av med denne vanen. Da har man både nikotinavhengigheten og atferdsavhengigheten å kjempe mot. Med nikotinlegemidlene kan man bryte røykevanen. Å tygge tyggis skiller seg fra å tenne en sigarett.

I sin egen forskning på rotter, så Adermark at dyra som fikk lære å gjøre noe motoriske ting, raskere ble kvitt påvirkningen som nikotin hadde hatt på hjernen deres.

– Selve nikotinavhengigheten er mye mer enn nikotinet, sier Adermark.

Referanser:

Jon O. Ebbert, Muhamad Y. Elrashidi og Lindsay F. Stead "Interventions for smokeless tobacco use cessation." Cochrane Database Syst Rev. 2015 doi: 10.1002/14651858.CD004306.pub5

Jean-François Etter og John A Stapleton. “Nicotine replacement therapy for long-term smoking cessation: a meta-analysis.Tobacco control , 2006. doi: 10.1136/tc.2005.015487

T D Stanley og Shelby Massey. “Evidence of nicotine replacement's effectiveness dissolves when meta-regression accommodates multiple sources of bias.Journal of clinical epidemiology, 2016. doi: 10.1016/j.jclinepi.2016.03.024

Sabrina Voci mfl. “A comparison of quit outcomes for men and women in a smoking cessation program offering personalized nicotine replacement therapy and counselling in primary care clinics.Nicotine & tobacco research : official journal of the Society for Research on Nicotine and Tobacco 2021, doi: 10.1093/ntr/ntab082

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS