Bakgrunn: Atopisk eksem - immunsystem på bærtur

Alle har et formidabelt forsvarsverk i huden. Men hos mennesker med atopisk eksem er kroppens vaktmannskaper litt vel overivrige.

Published

Atopisk eksem i Norge

15 prosent av norske barn har atopisk eksem i en kortere eller lengre periode av barndommen, og tallene ser ut til å øke. De fleste blir kvitt sykdommen med årene, men en - to prosent av befolkningen forsetter å plages av hudlidelsen etter at de har blitt voksne. Da sitter utslettet oftest i ansiktet og på hendene.

I klassen “irriterende sykdommer” er atopisk eksem definitivt på topp-ti-lista. Det klør så du tror du skal klikke, og siden det er plukk umulig å holde fingrene av fatet, ender du opp med kjøttsår fortere enn du rekker å si “ikke-pell”.

Som om ikke det var nok, frambringer tilstanden en lekker rødfarge, supplert med avskallende hudflak. Man dør ikke akkurat av atopisk eksem, men det er ikke fritt for at man blir litt sprø. For å skjønne mer om hva som egentlig skjer må man vite litt om hvordan huden fungerer.

Huden - kroppens største forsvarsverk

Ganske lenge trodde forskerne at huden bare var et slags pølseskinn, som holdt innmaten på plass i oss mennesker. I senere tid har det imidlertid vist seg at huden er kroppens forsvarsverk nummer én.

I huden finnes noen blekksprutaktige ting som kalles dendrittiske celler. De er en slags sladrehankceller som følger nøye med på hva som skjer oppe på overflaten.

Det ytterste hudlaget blir stadig bombardert av diverse kjemiske stoffer fra omgivelsene våre, og de dendrittiske cellene gulper rett og slett molekylene i seg, for å finne ut hva det er. Når de har fått tygget litt på saken, sladrer de til T-lymfocyttene i immunsystemet.

Vaktstyrker på høgget

T-cellene er kroppens vaktmannskaper, og det er deres oppgave å finne ut om stoffet som sladrecellene har funnet er farlig eller ikke. Bestemmer de seg for at molekylene er skumle, steller T-lymfocyttene i stand et salig spetakkel, og før man vet ordet av det er huden rød og hoven, og det klør som besatt.

Vanligvis er et slikt vakthold ikke bare nyttig, men også svært nødvendig for at ikke all verdens inntrengere skal få fritt leide inn i kroppen. Men hos noen mennesker er systemet litt på bærtur, og da blir de hjelpsomme T-cellene forvandlet til synderne i stedet.

Atopi og krigstilstander

Noen mennesker har en ubalanse i forsvarsverket, og mange av disse har noe som kalles atopisk hud. “Atopi” er et gresk ord som betyr “rart” eller “atypisk”, og i dette tilfellet er det reaksjonene til hudforsvaret som er litt merkelige. I stedet for å gå til angrep på bakterier og andre potensielle skurker, mobiliserer huden hele forvarsstyrken i tide og utide. T-lymfocyttene tror at det meste er farlig, og fyrer løs mot pollen og ulltrøyer, så vel som virus og gift.

Dette betyr at atopikerens hud gjerne disker opp med krigstilstander i møte med helt vanlige saker, som pollen, mugg eller nøtter. Den kan til og med reagere på varme, kulde og grove klesfibere, og er du stressa kan det være nok i seg selv. T-cellene mangler helt bremser, og rett som det er får man altså rødt, kløende eksem både her og der.

Ingen vet hvorfor

Det er flere og flere mennesker som får atopisk eksem, og forskerne prøver å finne ut mer om sykdommen. Til nå har de skjønt en hel del om hva som skjer, men ikke fullt så mye om hvorfor. Man er for eksempel ikke sikre på om det er T-lymfocyttene som synes alt ser farlig ut, eller om det er de dendrittiske sladrecellene som gir feil beskjed til immuncellene.

Siden man foreløpig ikke helt skjønner hva som foregår, klarer man heller ikke å kurere eksem. Men det betyr ikke at man ikke kan behandle det. Det finnes flere måter å angripe situasjonen på, og nå har forskerne funnet på noe helt nytt. De har nemlig oppdaget et stoff som gjør at T-cellene tar det litt med ro, og nå finnes stoffet snart i salveform på apoteket.