For tre år siden våknet Terry Wallis etter 19 år i det som kalles Minimally Conscious State (MCS). Undersøkelser tyder på at Wallis' hjerne reparerte seg selv.
DidrikSøderlindjournalist i forskning.no
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Som tenåring var Wallis utsatt for en bilulykke der hjernen hans ble skadet. Som følge av dette havnet han i en såkalt Minimally Conscious State (MCS).
MCS er ikke det samme som koma eller vegetativ tilstand. MCS er en mildere utgave av de to andre tilstandene. En MCS-pasient kan reagere på ytre stimuli på måter som ikke bare er refleksmessig betinget, men er fremdeles ikke ved full bevissthet.
Våknet
Wallis tilbragte 19 år i denne tilstanden. Men for tre år siden begynte han å våkne, og begynte å forholde seg til menneskene rundt seg. Dette ble regnet som noe nær av et mirakel, og første til store overskrifter over hele verden.
Wallis har nå lært å snakke igjen og fått igjen en del grunnleggende motoriske funksjoner, men sliter med hukommelsen.
Nå har Henning Voss og kolleger ved Cornell University brukt nye teknikker for studier av hjernen for å finne ut hva som har skjedd. En rekke undersøkelser ble gjort, den første åtte måneder etter at Wallis begynte å snakke og sa ordet “mamma”.
Selvreparerende hjerne?
Resultatet av undersøkelsene tydet på at nervecellene i de uskadde delene av hjernen langsomt har bygget opp nye forbindelser. Dette kan ha hatt stor betydning for at Wallis ble bedre.
Henning Voss, som er hovedforfatter av artikkelen, og hans kolleger har sammenlignet Wallis’ hjerne med 20 andre mennesker. De har også undersøkt en annen MCS-pasient som ikke har vist tegn på bedring etter seks år.
Forskerne antyder at de forbløffende endringene i Wallis’ hjerne har å gjøre med Wallis’ læreprosess; at hjernen simpelthen har forsøkt å kompensere for skadene og gjenopprette kontakten med de skadede områdene.
Betent tema
Wallis’ tilfelle griper rett inn i en av de mest betente medisinske og etiske debattene i USA, nemlig Terry Sciavo-saken, som reiste viktige og vanskelige spørsmål om retten til liv og en verdig død.
Forskerne håper at kunnskap om Wallis’ tilfelle skal gjøre det lettere å se hvem som kommer ut av slike tilstander og hva som kan gjøres for å hjelpe helbredelsesprosessen.
Nevrologen Steven Layreys, som arbeider ved Universitetet i Liège i Belgia, mener at selv om Wallis’ tilfelle er spesielt, tyder det på at voksne hjerner har større muligheter til å reorganisere seg selv enn forskere hittil har trodd.
