Lakrisplanten

Bakgrunn:Lakris, eller Glychyrriza glabra, er ei plante i erteblomstfamilien. Den er fleirårig, kan bli ca to meter høg, og er ei gammal medisinplante.
23.5 2002 07:00

Planten høyrer naturleg heime i Midtausten og Kina. Den er av og til omtalt som “den eldre statsmann”, fordi folk trudde den harmoniserte og sameinte andre botaniske vekstar i ei blanding.

Lang medisinsk tradisjon

Lakris, som kjem frå rota og rotstengelen av Glychyrriza-arten, har i fleire tusen år blitt brukt som medisin på grunn av ulike terapeutiske eigenskapar.

Lakris er for eksempel eit av dei mest brukte legemidla i tradisjonell kinesisk medisin, og blei også brukt som legemiddel allereie i antikken av egyptarane, grekarane og romarane. Planten blei faktisk funnen i gravkammeret til den egyptiske faraoen Tut-ankh-Amon.

Folkemedisin

I folkemedisin er lakris mellom anna brukt mot hoste og bronkitt, mage- og tarmproblem, uregelmessig menstruasjon, impotens, eksem og for å få sår til å gro. Den er også kjent for å virke avførande og vanndrivande, og for å fjerne dårlig ånde. I dag finn vi lakris i for eksempel hostemiksturar og pastillar.

Lakrisgodteri inneheld ikkje alltid lakris. Men lakris set ofte smak på mat, tobakk, drikkevarer, medisinar og søtsaker.

Uheldige effektar

Inntil nyleg blei steroidet glycyrrhizinsyre frå lakrisplanten brukt i kommersielle produkt mot magesår. Dette har ein gått vekk frå, fordi ein oppdaga at steroidet kunne ha uheldige effektar på salt- og vassbalansen i kroppen.

I fjor meldte tidsskriftet Nature om at svenske forskarar som meinte lakris kunne gi høgt blodtrykk. Dei hadde funne ut at eit inntak på berre 50 gram dagleg kan gi ein stor auke i blodtrykket.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord