Hvem har vel ikke klamret seg til brettet med antihistamintabletter, idet våren kommer trekkende med uhorvelige mengder pollen. Medisinen blokkerer histaminer - stoffer som lager plagsomme allergisymptomer.

Men nå mener sveitsiske forskere at antihistaminene kan ha hittil ukjente ulemper. Selv om medisinen demper symptomene i første omgang, kan det nemlig se ut til at neste allergianfall blir verre enn normalt, skriver Nature.

I hvert fall hvis du er mus og blir utsatt for gift fra bier.

Større reksjon

Det er Pål Johansen og teamet hans ved University of Zurich som har kommet fram til de overraksende resultatene. Forskerne gjorde et eksperiment der 50 mus fikk sprøyter med bigift, et stoff som får nesten alle skapninger til å utvikle allergi.

Halvparten av forsøksdyra fikk i tillegg en skikkelig dose på 100 mikrogram av antihistaminet Clemastine, både like før giftsprøyta og i de to dagene som fulgte.

Etter seks uker måtte musene til pers igjen. De fikk en ny dose med bigift, mens forskerne fulgte nøye med på de allergiske reaksjonene, skriver Nature.

Da viste det seg altså at musene som hadde fått antihistaminer i første runde, fikk større reaksjoner på gifta i annen omgang, sammenlignet med musene som ikke hadde fått medisin.

Hindret toleranse

- Vi tror at antihistaminene gjorde mer enn å avbryte den umiddelbare immunreaksjonen på den første giftdosen, sier Johansen til Nature.

- Vi tror de også hindret immunsystemet i å bli vant til dosen.

Dette betyr antageligvis at de medisinerte musene ikke hadde noen mulighet til å bygge opp toleranse overfor gifta.

I en annen del av studiet testet forskerne også hvordan antihistaminene virket inn på immunoterapi, eller såkalte allergivaksiner.

Ennå usikkert

Allergivaksiner går ut på å gi en allergiker små doser av et allergen, over en lang periode. Etter hvert lærer kroppen å tolerere stoffet i større og større doser.

Johansen og teamet hans undersøkte om antihistaminene også kunne forstyrre effekten av slike allergivaksiner.

Forskerne oppdaget da at musene som hadde fått antihistaminer ved første møte med bigift, fikk mindre utbytte av immunoterapien enn dyra som ikke hadde fått medisiner.

- Dette var virkelig overraskende, siden andre har hevdet at antihistaminer ville lette prosessen med immunoterapi, sier Johansen, og sikter til to andre studier på feltet.

Dermed er det klart at det trengs mye mer forskning, før vi kan si noe sikkert om samspillet mellom de to behandlingsformene.

Dessuten vet vi heller ikke om resultatene fra undersøkelsen også gjelder for menneskelige allergikere.

Selv om antihistaminene vi mennesker bruker opprinnelig ble testet ut på mus, har vi ingen garanti for at stoffene alltid virker likt på begge artene.

Referanse:

P. Johansen, G. Senti, J. Maria Martínez Gómez & T. M. Kündig, Medication with antihistamines impairs allergen-specific immunotherapy in mice, Clinical & Experimental Allergy, OnlineEarly Articles, 13. desember 2007.

Lenke:

Nature: Do antihistamines make allergies worse?