Til tross for internett og en globalisering av massemedia så spiller geografiske steder fortsatt en sterk rolle i folks valg av medier. Mange av oss har også tilknytning til flere steder på en gang, ifølge en norsk studie.
Eiri Elvestad forsvarte sin doktoravhandling ved NTNU i Trondheim tidligere denne måneden. Avhandlingen består av fire ulike studier som på forskjellige måter diskuterer om mediebrukere er stedløse eller ikke.
"Elvestad skriver at stedstilknytning fortsatt spiller en rolle når vi velger medier, på tross av økt globalisering og bruk av internett. Illustrasjonsfoto: www.clipart.com"
Stedets rolle
- Da jeg begynte å skrive denne avhandlingen var utgangspunktet disse teoriene som sa at siden vi har fått ny medieteknologi, så spiller det ingen rolle om hvor du er i verden, og at steder får mindre betydning for folks liv, sier Elvestad til forskning.no.
- I dag kan vi lese Tønsberg Blad på internett i Australia eller kikke på tyrkisk fjernsyn via satellitt i Horten.
- Men hvem som velger dette er sjelden tilfeldig, og er ikke uavhengig av individenes forhold til henholdsvis Tønsberg eller Tyrkia, skriver hun.
Nasjonale forskjeller
I den første studien analyseres forskjeller i avislesing mellom 23 forskjellige europeiske land. Studien diskuterer hvordan forskjelller i avislesing skyldes forhold på individnivå eller mellom nasjoner.
Elvestad konkluderer med at det er relevant å diskutere avislesing i lys av hvilken nasjon individet bor i.
- Noen land utviklet en massespredning av aviser på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet, mens andre ikke gjorde det. Dette er historiske forskjeller som også reflekteres i ulike nasjoners avismønster i dag, skriver Elvestad.
Hun legger også vekt på at noen sør-europeiske aviser retter seg mer mot en mindre elite i samfunnet, mens i Nord Europa og i USA blir de rettet mot et massemarked. Det betyr at aviser kan ha både samlende og distanserende effekter.
"Forskjellene melllom mannlige og kvinnelige avislesere i Norge blir mindre og mindre, ifølge SSB. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no"
Lokale og globale nyheter
Den neste artikkelen i Elvestads doktoravhandling tar for seg folks interesse for lokal- og utenriksnyheter. Den viser hvordan mediebrukerne tilhører ulike grupper som “lokale kosmopolitter” eller “frakoblede”.
Ved å analysere data fra TNS Gallup, skriver hun at i tillegg til å finne grupper som er mest interessert i henholdsvis lokale eller utenriksnyheter, så finnes det en gruppe som er altetende - og en som ikke er så interessert i noen av nyhetstypene.
- De fleste av mediebrukerne vi undersøkte er såkalte lokale kosmopolitter, med høy interresse for både lokal- og utenriksnyheter, og det er færrest av de som er mer interessert i utenriks og enn det lokale, sier hun.
- Det at det er sosiale forskjeller mellom hvem det er som faller i disse gruppene, gjør det interessant å diskutere hvordan bruk eller manglede bruk av stedsforankret medieinnhold kan inngå i ulikhetsskapende prosesser i samfunnet.
- Kan være knyttet til flere steder
Annonse
Den tredje delen av avhandlingen består av en studie av lesing av lokale nyheter blant folk som flytter fra sted til sted i Norge. Den ser også nærmere på borteboerstudenter.
Studien viser at avisleserne kan føle seg knyttet til stedet de flyttet fra, der de har flyttet til, begge stedene - eller ingen av stedene.
Hun skriver at lokale medier kan spille en rolle som kilde til hva man snakker om i nabolaget, og at lokale nyheter er informasjon som er nødvendig for å operere som et effektivt medlem av et lokalsamfunn.
"Vi bruker mer tid på internett, men lokalavisene har ikke mistet lesere av den grunn. Illustrasjonsfoto: www.clipart.com"
- Lokalavisene overlevde internett
Odd Frank Vaage, statistikkrådgiver ved Seksjon for levekårsstatistikk ved Statistisk Sentralbyrå (SSB), står bak Norsk Mediebarometer 2007 – hovedresultatene fra SSBs landsomfattende undersøkelse om folks massemediebruk.
Han sier til forskning.no at lokalavisene har overlevd internettrusselen, i motsetning til andre typer aviser.
- Lokalavisene har holdt seg rimelig godt, og omtrent ti prosent av befolkningen leser lokalaviser hver dag, i papirform, sier Vaage.
Stedstilknytning uttrykk for interesse
Elvestads kvantitative studie av borteboerstudenters bruk av lokalaviser er basert på en spørreundersøkelse med 595 deltakere, hvorav 415 er studenter som bor et annet sted enn hjemkommunen.
Hun konkluderer med at stedstilknytning har en positiv effekt både på lesing av lokalaviser på bostedet og fra tidligere bosted.
Elvestad sier at dette ikke er så overraskende, men hun fant også at det å ha sterk stedstilknytning til der man bor, har en sterk sammenheng med lesing av lokalavisa på tidligere hjemsted.
Annonse
- Det antyder at det å ha en generelt sterkt stedstilknytning virker positivt inn på om man er interessert i lokalnyheter flere steder, og at stedstilknytning kan være et uttrykk for samfunnsinteresse generelt.
- Vi må velge bort noe
Den siste delen av Elvestads doktoravhandling er basert på intervjuer med studenter med vietnamesisk bakgrunn i Norge.
Studentene har vietnamesiske foreldre, men er oppvokst i Norge. Studien indikerer at studentenes bruk av vietnamesiske medier handler mer om en opplæring i asiatisk historie og kultur enn om å følge med på hva som skjer i Vietnam.
Denne studien viser også at noen av studentenes mediebruk kan være med på å forsterke felleskapet med andre norsk-vietnamesere, på bekostning av fellesskap med etnisk norske og andre med en annen innvandrerbakgrunn.
Men; Elvestad legger vekt på at det er slik for alle – vi velger noen medier på bekostning av andre, og dette er til en viss grad med på å forme hvem vi er og hvilke sosiale fellesskap vi tar del i.
Lojale til lokalaviser
Lesere av lokalaviser også mer lojale enn andre mediebrukere. Mediasite skriver for eksempel om lokalavisen i Valdres, som har 83 prosents dekning i markedet. Og dette er bare ett eksempel på høy leserdekning hos norsk lokalmedia.
Vaage fra SSB sier at prosentandelen av befolkningen som leser aviser daglig har gått ned fra 84% til 72% siden 1991, noe som kan skyldes sterkere konkurranse fra et vell av andre lett tilgjengelige medier.
- Distriktsavisene og andre typer aviser har gått ned, mens lokalaviser har ligget på omtrent samme nivå siden 1991, sier han.
Elvestad mener at vårt daglige medietilbud er så stort at vi kan ikke få med oss alt, og vi blir nødt til å aktivt velge hvilke medier vi skal bruke.
- Men vår stedstilknytning har fortsatt betydning for disse valgene og må sees i lys av hvilke fellesskap vi ønsker å være del av og bli integrert i, avslutter hun.
