TV-seriene fra Danmarks Radio har vunnet fem Emmy-priser. Serier som Forbrytelsen og Borgen har stor internasjonal suksess.

Årsaken er blant annet at tv-kanalen har flyttet makten fra regissørene til manusforfatterne.
Det mener førsteamanuensis Eva Novrup Redvall fra Københavns Universitet, som har gjort en studie av Danmarks Radios dramaavdeling.

– I den danske filmverdenen har regissøren tradisjonelt stått i sentrum. Man har betraktet regissøren som kunstneren, og manuskriptforfatteren som en person som skal hjelpe regissøren med å få ideene ned på papir, sier Redvall.

Men Danmarks Radio satte i stedet manusforfatterne i sentrum, som Stig Thorsboe (Krøniken), Peter Thorsboe (Ørnen/Livvaktene), Søren Sveistrup (Nikolaj og Julie/Forbrytelsen) og Adam Price (Borgen).

Manusforfatterne er med gjennom hele produksjonen av de lange tv-seriene. Forskjellige regissører blir hentet inn på et senere stadium for å regissere et par episoder.

Ikke bare bestselgere på film

Nordiske tv-serier har fått mye internasjonal oppmerksomhet, men ifølge Redvall er det stor forskjell på fremgangsmåten i de nordiske landene:

– I Norge og Sverige har de hatt suksess med serier bygget på kriminalromaner og andre bestselgere, som filmatiseringen av bøkene om Beck og Wallander.

I Danmarks Radio har man derimot valgt å satse på manusforfatteres ideer, skrevet ut spesifikt til tv-mediet:

– Danmarks Radio har gitt tid og penger til manusforfatterne for å utvikle originale ideer sammen med andre forfattere. De har fått presentere uferdige ideer som de så har fått ro til å arbeide videre med. Det betyr at forfatterne blir svært dedikerte til de seriene de har skrevet.

Den nye stjernen

Ifølge Redvall er det helt tydelig at seriene er skrevet av svært sterke forfattere:

– Det er sjelden folk legger merke til hvem som har skrevet manuset til en kinofilm. Men i de danske seriene har manusforfatterne stadig oftere blitt stjernene, også utenfor bransjekretser. Det har ikke skjedd i Norge og Sverige.

I Danmarks Radio har de brukt begrepet “one vision” som vil si forfatterne skal holde i et prosjekt fra start til slutt:

– Mange av manusforfatterne jeg har intervjuet, mener at Danmarks Radios tydelige kommunikasjon av at tv-seriene er forfatternes verk, har vært utrolig viktig for å gjøre det tydelig overfor regissørene at rollefordelingen er annerledes i tv-verdenen enn i filmverdenen, sier Redvall.

Fra miniserie til ti episoder

Det har imidlertid ikke alltid vært slik i Danmarks Radio.

Tidligere var dramaproduksjonen dominert av mange miniserier, samt serier skrevet av romanforfattere som Leif Panduro, men på slutten av 1990-tallet bestemte de seg for å satse på de lange dramaseriene:

– Siden den gang har Danmarks Radio konsekvent laget serier på ti episoder på en time hver, som sendes søndag klokken 20. Det har blitt en stor suksess, sier Redvall.

Formålet var blant annet at seriene skulle være i publikums bevissthet uke etter uke:

– Det gir en mulighet for å sette en dagsorden og bli noe folk snakker om over tid. En miniserie har ikke samme gjennomslagskraft.

Inspirasjon fra Fox Studios

Men hvorfor endret Danmarks Radio måten de lagde tv-serier på? Det er et sentralt spørsmål i Eva Novrup Redvalls nye bok om tv-produksjon i Danmark:

– Det skjedde noe viktig på midten av 1990-tallet. Først ble Ole Bornedal og deretter Rumle Hammerich ansatt som dramasjefer. Begge har bakgrunn som regissører, og de utfordret måten man laget tv-serier på.

Dramaavdelingen dro til land som Sverige og England for å lære faget, men det er ikke der de fant den viktigste inspirasjonen:

– Det virker som om en tur til USA fikk stor betydning. Her besøkte de blant annet Fox Studios, som på det tidspunktet hadde stor suksess med serier som NYPD Blue, og i materialet mitt nevner folk det som et vendepunkt.

De amerikanske kabelkanalene hadde begynt å lage sterke kvalitetsserier, og Danmarks Radio arbeidet bevisst med å lære hvordan det ble gjort.

Dramaavdelingens medarbeidere vendte tilbake med ideen om at manusforfatteren bør spille en mye større rolle. I tillegg praksisen med at forskjellige forfattere arbeider sammen, ved at en hovedforfatter skriver serien sammen med flere episodeforfattere.

De amerikanske tankene oversettes til dansk allmennkringkasting, og den første serien ble Taxa fra 1997.

Mer enn biljakter

En av de måtene de amerikanske tv-idealene ble tilpasset danske forhold på, var den såkalte doble historiefortellingen:

– Danmarks Radio skal ikke bare underholde. Prosjektene skal også ha et etisk eller samfunnsmessig aspekt, slik at det ikke bare blir enda en krimserie med flott biljakt, sier Redvall.

– Det er ikke unikt for Danmarks Radio å kreve at fortellinger skal ha flere lag, men jeg kjenner ikke til andre steder hvor man har satt ord på disse tankene på en så klar måte.

Manusforfatterne vet også at seriene skal ha flere lag. Det har ifølge Redvall bidratt til en rekke sterke serier:

– Forbrytelsen handler ikke bare om å oppklare en forbrytelse, men også om konsekvensene  av den for mennesker i forskjellige samfunnslag. Borgen handler ikke bare om politikk, men også om forholdet mellom politikk, medier og politikernes privatliv.

TV for nisjepublikummet

Men spørsmålet er om utlandet setter pris på de danske idealene:

– Det ser ut til at man i utlandet synes det er interessant med skildringen av det danske velferdssamfunnet: forholdet mellom arbeid og privatliv, og at man kommer inn i de danske livene med alt fra danske designmøbler til danske kjønnsrollemønstre.

Men Redvall minner om at det utenlandske publikummet er svært annerledes enn det danske:

– Det er interessant at seriene blir nisjeprodukter i utlandet, som på den smale engelske kanalen BBC4. Det betyr at det blir skrevet mange lange artikler om seriene, men seertallene er ikke astronomiske.

Regissører skifter rolle

I takt med manusforfatterens inntog på scenen har regissøren endret sin rolle, og det er det ifølge Eva Novrup Redvall forskjellige reaksjoner på:

– Det har nok vært hardt for noen regissører at manusforfatteren har overtatt rampelyset. Nå forløser regissørene mer andres tanker, i stedet for å være kunstneren med visjonen.

Men for noen regissører er det også en befrielse:

– Regissørene er jo vant til å ha alles øyne rettet mot seg, men her får de en annen rolle. Mitt inntrykk er at mange regissører synes det er fint å bevege seg mellom de to produksjonsformene.

Samtidig har utskiftningen av regissører gitt flere av dem muligheten til å få erfaring med tv-mediet:

– Mange regissører med internasjonal suksess, som Ole Christian Madsen, Niels Arden Oplev og Per Fly, tillegger det en stor betydning at de i sin tid fikk lov til å arbeid med Danmarks Radios serier. De fikk erfaringer med å lede store team, noe de senere har nytt godt av i arbeidet med spillefilmene, sier Redvall.

Referanser:

Eva Novrup Redvall: Writing and Producing Television Drama in Denmark. From The Kingdom to The Killing. Palgrave Macmillan 2013

Eva Novrup Redvall: Dogmas' for television drama: The ideas of ‘one vision', ‘double storytelling', ‘crossover' and ‘producer's choice' in drama series from the Danish public service broadcaster DR. The Journal of Popular Television 2013. Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.