Folk flest får nyheter om forskning og vitenskap filtrert gjennom media. Måten sakene blir presentert på av journalistene får dermed stor betydning for hvordan vi oppfatter dem.

Professor Trine Dahl ved NHH har undersøkt hvordan vitenskapelige spørsmål det er stor uenighet om – som for eksempel klimaforskningen – blir rammet inn språklig på forskjellige måter og dermed skaper helt ulike inntrykk hos leseren. 

Alltid en vinkel

Dahl tar for seg tittel, ingress og kildeutsagn i seks nyhetsartikler fra ulike publikasjoner. Alle formidler den samme forskningsnyheten fra klimafeltet. Som språkforsker har hun en lingvistisk tilnærming, der hun ser på hvilke uttrykk som brukes og hvordan disse anvendes for å skape mening i teksten.

Nyheten som ligger til grunn for analysen, er et eksperiment der gjødsling av havet med jern blir brukt for å binde og senke karbon til havbunnen. Forskergruppen klarte å påvise at dette faktisk skjedde. Eksperimentet går inn under merkelappen geo-engineering, eller klimamanipulering, som er en svært kontroversiell tilnærming til å løse klimautfordringene.

– Studien kan sees som et naturlig eksperiment, siden den underliggende nyheten er den samme for alle nyhetsartiklene jeg har sett på. Dermed sammenligner jeg flere fremstillinger av én sak som i prinsippet kunne vært skrevet på samme måte, men som det viser seg presenteres forskjellig. Slik kommer innrammingen tydelig frem, forklarer Dahl. 

Ladede uttrykk

Professoren påpeker at det å gi en sak en innramming eller vinkel er noe vi alle gjør hele tiden og er vanskelig å komme utenom.

Hvis du for eksempel spør to barn om å gjenfortelle om en hendelse eller opplevelse de begge har vært med på, vil de gjerne trekke fram helt forskjellige ting. Siden ingen avsender av et budskap er helt nøytral, gjelder det å kunne analysere det man leser, spesielt i store og viktige saker der det er mange oppfatninger.

I forskningsjournalistikken formes vinklingen gjennom det skribenten velger å gjøre synlig, og hvilke beskrivende uttrykk det settes i sammenheng med. Omtalen av det nevnte klimatiltakets varighet er ifølge Dahl et tydelig eksempel på dette.

Tre versjoner av «centuries»

Forskerne i den vitenskapelige artikkelen som nyhetstekstene er basert på, rapporterer optimistisk at tiltaket kan lagre karbon «for timescales of centuries in ocean bottom water and for longer in the sediments». 

Britiske BBC skriver i ingressen at tiltaket «can lock carbon away for centuries». I det populærvitenskapelige magasinet Scientific American skriver journalisten derimot at karbonet bare kan holdes i dypet «for a few centuries at best». Avisen The Guardian siterer på sin side en kilde som enda mer kritisk uttaler at tiltaket kun vil ha effekt «for decades to centuries».

Journalister plukker sitater

De fleste journalistene har gått til en av forskerne bak studien, dr. Smetacek, og fått sitater fra ham.

I The New York Times sier han at «we saw the stocks start to sink, they went down very fast. I was very excited».

I Scientific American, derimot, trekkes oppmerksomheten over på risikoen ved eksperimentet, der Smetacek siteres på at «In fact, [the process] could backfire by producing toxic algal blooms or oxygen-depleted “dead zones”. […] At present, scientists have no way to ensure [the desired outcome]. [The process] cannot be controlled at this stage».

– På denne måten driver journalistene med innramming, siden de velger å gjengi forskjellige sitater fra samme kilde. Journalister må selvsagt forholde seg til hva en kilde faktisk sier, men kan velge hvilke sitat som skal tas med i artikkelen og ikke. Journalisten velger også hva kilden skal spørres om.

Å ta standpunkt

Professoren påpeker at ingen fremstilling er nøytral, og at den enkelte avsender alltid vil ha en bakgrunn som kan forme vinklingen. Enkelte medier har også tatt klare standpunkt i saker.

– The Guardian har for eksempel tatt et veldig klart klimastandpunkt, så det er ikke veldig overraskende at de er skeptiske til klimamanipulering som løsning. Scientific American avviser helt denne tilnærmingen til problemet. Avisen Daily Mail har på sin side et mer ambivalent forhold til klimaendringer og klimaforskning og prøver ofte å fremstille klimaforskere som naive og tullete, sier Dahl.

Se etter verdiuttrykk

Dahl oppfordrer oss alle til å være bevisste når vi leser og håper å kunne gjøre folk mer oppmerksomme på hvordan tekst og språk former et budskap.

Det enkleste rådet hennes er å se etter verdiuttrykk som beskriver ting som positive eller negative, slik som «bare», «kun» og «i beste fall». Videre kan man se på hvordan bitene av informasjon er satt sammen og hvilke sammenligninger som gjøres. Hvilke kilder som er gitt en stemme, er også viktig. Er vedkommende kritisk eller positiv til typen tiltak?

 – Generelt er det lurt å oppsøke flere nyhetskilder slik at de forskjellige vinklingene blir synlige i lys av hverandre, sier Dahl og legger til:

– Enkelte grupper, som kommunikasjonsarbeidere og politikere, kan veldig mye om slike språklige virkemidler og bruker det aktivt. Jeg tror kunnskap om dette kan være viktig for vanlige folk også, når de skal gjøre seg opp en mening i vanskelige samfunnsspørsmål.  

Referanse:

Trine Dahl. Contested science in the media: linguistic traces of news writers’ framing activity. Written Communication 2015.