- Antall klagesaker og dommer hos Pressens Faglige Utvalg tyder på at det er for lav moralsk bevissthet blant en del norske journalister i dag, sier Vigdis Ekeberg.

Hun er stipendiat ved etikkprogrammet på Universitetet i Oslo, og jobber nå med en doktorgrad om moral og integritet.

I en artikkel i siste utgave av Norsk medietidsskrift bruker hun journalister som eksempel.

Hun tror en del journalister tror de må distansere seg følelsesmessig fra kildene for å beholde sin journalistiske integritet og kritiske blikk på samfunnet.

Men det å ha empati med kilden, trenger ikke være noen motsetning til å være kritisk journalist, mener Ekeberg.

Misforstår empati

- Empati er en måte å sette seg inn i hvordan den andre har det. Mange tenker at empati betyr å la seg absorbere av den andre personens stemninger, og at det dermed blir vanskeligere å være kritisk.

- Med integritet kan man beholde sitt ståsted og stå for noe. Integritet bidrar til at man kan føle med den andre - ikke som den andre - og beholde det kritiske perspektivet, sier hun.

Aktører som strategisk prøver å påvirke pressen for å få fremme sin egen sak bør også møtes med empati og moral av journalistene, mener Ekeberg.

- Da er både den journalistiske og den moralske integriteten hos journalisten viktig. Vi kan stå stødig som et selv, og være tydelig på egne grenser, og samtidig være moralske.

Moral er vinn-vinn

I doktorgradsarbeidet tar Ekeberg utgangspunkt i filosofiske artikler om integritet og moral, og yrkesrelaterte tekster, som rapporten om Tønne-saken og Vær Varsom-plakaten.

- Det finnes noen grelle eksempler på journalister som glemmer at sakene påvirker enkeltpersoner, sier etikkforskeren.

Den tidligere helseministeren Tore Tønne ble utsatt for sterkt press fra media på grunn av økonomiske beskyldninger mot ham.

Tønne tok sitt eget liv i desember 2002. Dette startet en stor debatt om norske mediers arbeidsetikk.

- Hvis journalistene hadde satt seg inn i Tønnes situasjon, kunne de fått en bedre dialog med ham.

- Det kunne blitt vinn-vinn, ved at de da hadde fått mer informasjon fra ham, og Tønne hadde i større grad følt seg sett og forstått, sier Ekeberg.

Intervjusubjekt

Etikkforskeren foreslår også å bytte ut ordet intervjuobjekt med intervjusubjekt.

- Språk skaper føringer for hvordan vi forstår verden. Intervjuobjekt burde kanskje heller hete intervjusubjekt, fordi det er ikke ting eller objekter man snakker med, det er mennesker med tanker og følelser, sier hun.

- Journalister må også ha omtanke for andre, og se den man omtaler som et medmenneske som kanskje står i en vanskelig situasjon, mener forskeren.

- Journalister gjør også feil

Det er Norsk Presseforbund som reviderer og oppdaterer Vær Varsom-plakaten med journalistenes etiske normer, og Pressens Faglige Utvalg (PFU) som håndhever de etiske normene (se faktaboks).

Per Edgar Kokkvold er generalsekretær i Norsk Presseforbund.

Han er enig med Vigdis Ekeberg i at integritet og moral er forenelig, men uenig i at antall klagesaker til PFU betyr at journaliststanden har lav moral.

- Det kommer inn rundt 300 klager hvert år, det er ikke mange. Det eneste stedet hvor det ikke begås brudd på presseetiske normer er i land med diktatur, sier han.

- At norske journalister begår feil er klart, legger han til.

Kokkvold henviser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1 om publisering, der det står at man skal legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

Han presiserer at Vær Varsom-plakaten er noe pressen har utstyrt seg selv med frivillig, og at mange av punktene er strengere enn lovverket her i landet.

- De etiske varselklokkene bør ringe lenge før journalister nærmer seg det ulovlige, mener Kokkvold.

Statistikk over klager og medhold i PFU-saker finnes på nettsidene til Norsk Presseforbund. 

Referanse:

Vigdis Ekeberg, Journalistisk integritet - en skisse til en ny forståelse, Norsk medietidsskrift, nr 4 2011