Tradisjonelle nettmedier oppdateres oftere, bruker flere kilder og er åpnere for debatt enn blogger, ifølge amerikansk forskning. – Borgerjournalistikk og blogger er ikke et substitutt for, men et tillegg til etablerte medier, sier bloggkjendis og borgerredaktør.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Et av problemene med borgerjournalistikken er at lite av materialet som leveres av lesere er basert på intervjuer og journalistisk arbeid, mener norsk medieforsker. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)"
Hva er borgerjournalistikk?
Borgerjournalistikk er når publikum selv bidrar til nyhetsbildet gjennom å innhente, rapportere, analysere og kringkaste nyheter og informasjon.
Kalles også folkejournalistikk, dugnadsjournalistikk og grasrotjournalistikk.
I motsetning til profesjonelle journalister som vanligvis publiserer hos sin arbeidsgiver, publiserer borgerjournalister sitt materiale på egen blogg, i et nettforum, på en fildelingstjeneste slik som YouTube, eller på et eget borgerjournalistisk nettsted.
Koreanske OhMyNews.com er den mest kjente borgerjournalistiske nettsiden, og har over 80.000 bidragsytere rundt i verden.
Amerikanernes mest berømte eksempel på gravende borgerjournalistikk kalles også Rathergate og Memogate.
Begynte da 60 Minutes Wednesday i 2004 presenterte dokumenter som antydet at daværende president George W. Bush hadde fått særbehandling under sin tjeneste i Air National Guard.
60 Minutes Wednesdays programleder Dan Rather sa at dokumentene var tatt fra arkivet til Bushs kommandør Jerry B. Killian, og at papirenes autentisitet var bekreftet av eksperter.
Bloggere og andre begynte straks å stille spørsmål ved om dokumentene var ekte, og i bresjen gikk den konservative bloggen Powerline.
Flere borgerjournalister tok tak i saken og gjorde typografiske undersøkelser av papirene og gravejournalistikk.
Kontroversen ble plukket opp av dagspressen, og etter to uker innrømmet CBS News, som lager 60 Minutes, at de ikke kunne bevise hvor dokumentene kom fra.
Noen måneder senere sluttet ringreven Dan Rather i CBS News.
Blogger har smalere saksområder og dårligere tekniske løsninger enn etablerte nettmedier, i følge forskere ved journalistikkskolen ved University of Missouri-Columbia.
De sammenlignet tradisjonelle nettaviser og borgerjournalistikk i 46 amerikanske byer og tettsteder.
- En av de største overraskelsene var at de tradisjonelle nettavisene er nesten like åpne for borgermedvirkning som de rene borgerjournalistikksidene, og mer åpne enn blogger.
- Mange profesjonelle medieaktører håper at borgerjournalistikken vil demokratisere nyhetsmediene, men det håpet er enda ikke realisert, sier en av forskerne i en pressemelding.
- Ikke oppsiktsvekkende
Heidi Nordby Lunde er debatt- og borgerredaktør hos ABC Nyheter og en av Norges best kjente bloggere under navnet VamPus. Hun sier til forskning.no at resultatene fra det amerikanske forskningsprosjektet ikke er særlig oppsiktsvekkende.
- Det hadde vært mer overraskende om folk med journalistutdanning ikke klarte å levere bedre nyheter enn mora mi, sier hun.
I ABC Nyheter har borgerjournalistikken vært med siden nettavisen startet opp i 2007. Alle som registrerer seg som brukere på nettstedet kan legge ut nyhetsartikler, bokanmeldelser, kronikker eller leserinnlegg.
I følge den amerikanske forskningsrapporten var 2008 året da borgerjournalistikkens inntog i tradisjonelle medier virkelig begynte å ta av. Et av de mer vellykkede prosjektene er CNNs iReport, hvor seerne kan sende inn egne videoreportasjer og få de kringkastet på kanalen.
Men forskerne skriver også at det gjenstår mye arbeid før kvaliteten på stoffet er god nok, og at såkalte borgerjournalister ofte ender opp som kilder for tradisjonelle journalister i stedet for at deres egne saker publiseres. I tillegg var 2008 et år hvor flere store amerikanske borgerjournalistiske prosjekter gikk dukken.
- Et tillegg til tradisjonelle medier
I ABC Nyheter konkurrerer de borgerjournalistiske sakene med redaksjonen om plassen. Lunde mener likevel ikke at borgerjournalistikken er i konflikt med tradisjonell journalistikk.
"Lunde sier at blogger og borgerjournalistikk kan tilføre nyhetsbildet ekstra kompetanse og nye stemmer. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)"
- Jeg mener borgerjournalistikk ikke er et substitutt for, men et tillegg til ordinære medier. Medienes største problem i dag er at de selv ikke leverer kvalitet.
- Hvis halvparten av avisen din består av NTB-meldinger og den andre halvparten er kjendisstoff, så kan du ikke forvente at leserne skal gidde å betale for det.
Annonse
- Mange fordeler, noen problemer
I følge Lunde er fordelene med borgerjournalistikken mange. For det første mener hun at man kan få inn tyngre kompetanse ved for eksempel å la forskere eller folk fra særinteresseforeninger skrive. I tillegg kan borgerjournalistikk føre til dekning av lokale saker som mediene ellers ikke tar tak i.
Men det er også flere problematiske områder, som at bloggefenomenet er såpass nytt her i landet at ikke finnes noen etiske retningslinjer eller annet normgivende arbeid på området. Der journalister følger Vær Varsom-Plakaten er bloggere avhengige av tilbakemeldinger fra leserne sine.
- Ofte blir journalistens kilde journalisten selv, og hva skjer med materialet da? Hvis saker er skrevet av mennesker som skriver fordi de er engasjert i fagområdet, har de da den kritiske sansen? spør Lunde.
De amerikanske forskerne peker også på det at å åpne for at leserne kan skrive saker, fører til en hel del ekstra arbeid. Redaksjonene må ofte utdanne og følge opp borgerjournalistene, og sakene trenger ofte grundig redigering før de publiseres.
- Ønsker ikke penger
At engasjerte mennesker ønsker å skrive om det de interesserer seg for, er det som gjør borgerjournalistikken mulig. I tillegg er de villige til å skrive uten å få betalt, i hvert fall ikke i kroner og øre.
- Vi har hatt undersøkelser blant de som skriver for ABC Nyheter, og flertallet av de som svarte der ønsket ikke nødvendigvis penger som belønning, men å bli tatt seriøst og å få oppmerksomhet.
- Det er også mange bloggere som er veldig bevisste på sin egen verdi, og hvis de skal skrive for en tradisjonell avis så gir de ikke nødvendigvis bort stoffet sitt gratis.
- Få norske borgerjournalister
Andreas Ytterstad er lektor i journalistikk og medievitenskap ved Høgskolen i Oslo, og har blant annet studert bloggere og borgerjournalisters roller i den klimapolitiske diskusjonen her i landet.
Han sier at det er ganske få av de norske bloggerne som er borgerjournalister, og at denne formen er mye mer utbredt i USA.
Annonse
- I den amerikanske litteraturen er det vanlig å snakke om en A- og B-liste med bloggere - de kjente borgerjournalistene med masse treff på bloggen sin, og en skog av B-bloggere som nesten ikke får besøk i det hele tatt. Jeg tror ikke det er mange A-bloggere her i landet, sier han til forskning.no.
- Hvem leser bloggene?
Ytterstad minner om det han kaller det demokratiske digitale dilemmaet, som sier de nye røstene finnes der ute, men at spørsmålet er hvor mange det er som hører etter.
- En av måtene bloggere kan ha makt på, er nettopp ved at journalister leser bloggene. Selv om en blogg kanskje ikke har så mange lesere, kan bloggerne påvirke hva journalister tenker og skriver om. På den måten får de en slags innflytelse.
Han nevner den amerikanske Killian-saken som et eksempel på borgerjournalistikkens innflytelse. I denne saken gjorde undersøkende borgerjournalister det klart at CBS News hadde basert saken sin om George W. Bushs militærtjeneste på falske dokumenter.
"Nyhetsveteranen Dan Rather måtte i 2004 gå ut offentlig og beklage etter at borgerjournalister avslørte slurv i det journalistiske arbeidet i CBS-redaksjonen. (Foto: Wikimedia Commons/Dave Winer)"
- Men dette arbeidet med dokumentasjonen var gjort av bloggere som er veldig knyttet til en republikansk aktivistisk bevegelse, som selvfølgelig skulle forsvare Bush, sier Ytterstad.
- Gamle maktforhold består
Han sier at norske mediebedrifter har flinke til og tidlig ute med å ta de nye mediene i bruk, og at de derfor har vært med på å styre prosessen mer enn i andre land, men ikke nødvendigvis i en retning som er i tråd med borgerjournalistikkens mer uavhengige idealer.
- Når etablerte medier tar opp nye medier, består de samme gamle maktforholdene, og ting fortsetter å skje innenfor rammene til de etablerte aktørene, sier Ytterstad.
Kvalitet koster
Derfor mener han at blogging og borgerjournalistikk forsterker allerede pågående effekter i samfunnet og ikke setter i gang nye bevegelser. Men Ytterstad mener dette også har med ressurser og økonomi å gjøre.
Annonse
- Å moderere innlegg, for eksempel - i en blogg eller i en nettdebatt - og det å opprettholde kvaliteten på en blogg, tar jo tid.
Dette er også i tråd med forskningsresultatene fra University of Missouri-Columbia, og de amerikanske forskerne skriver rapporten sin at tradisjonelle medier er bedre til å dele video og audio, lettere å få kontakt med via e-post eller kommentarfelt, og at de også har mer transparente retningslinjer for brukerne.
- Etablerte medier som satser på blogging, og kan ansette moderatorer som kan jobbe med disse tingene, greier seg bedre enn enslige bloggere, det er ikke særlig overraskende, avslutter Ytterstad.
