Også i norske aviser øker antallet saker om forskning, sier norsk medieforsker.


Kloning, stamceller, gener og klimaendringer er eksempler på saker som har plassert forskning høyt på dagsorden i tyske medier. En undersøkelse av forskningsstoffet i de seriøse storavisene Süddeutsche Zeitung, Frankfurter Allgemeine Zeitung og Die Wielt viser en økning i antall artikler på 48 prosent mellom 2003 og 2006.

De tre avisene har alle egne forskningssider eller faste spalter. Den største veksten i forskningsstoff har imidlertid ikke kommet her, men på de generelle nyhets- og reportasjesidene.

Studien er presentert i siste utgave av tidsskriftet Journalism & Mass Communication Quarterly, og omfatter avisenes dekning av naturvitenskap og teknologi.

Medisin og miljø

Medisin, biologi, teknologi og miljø er de mest populære kategoriene. Artikler om samfunnsfag og humanistiske fag - som historie eller litteratur - er ikke omfattet av studien.

Ifølge studien er nye vitenskapelige funn presentert i vitenskapelige tidsskrifter den viktigste kilden for avisredaksjonene. Samtidig blir mange artikler også skrevet på bakgrunn av aktuelle hendelser utenfor forskningsverdenen. Hverdagslivet trekkes i større grad inn i dekningen av forskning.

Mest positivt

Men har journalistikken blitt mer kritisk og uavhengig i takt med økningen i volum og veksten utenfor forskningssidene? De 4000 artiklene som er gjennomgått er sortert i kategoriene positiv, negativ eller nøytral tendens.

Samlet sett har 62,5 prosent av artiklene fått merkelappen positiv mot bare 20,4 prosent negativ. På de rene forskningssidene er det 71 prosent positive artikler mot 12,2 prosent negative.

Tendensen med en overvekt av positiv dekning av vitenskap bekrefter funn fra andre studier, skriver artikkelforfatterne Christina Elmer, Franziska Bandenschier og Holger Wormer.

Samtidig er det store metodiske utfordringer med å kategorisere avisartikler på denne måten. Det én person leser som negativt, kan andre oppfatte som nøytralt.

Etterlyser kritiske journalister

Ifølge studien er andelen negative artikler høyere innenfor områdene miljø, medisin og forskningspolitikk. Dette kan skyldes at disse fagfeltene oppfattes som mer politisert enn andre, og derfor behandles mer kritisk og på linje med andre temaer i samfunnet.

Artikkelforfatterne viser til at forskningsjournalistikk har blitt kritisert for å fylle en slags PR-funksjon for vitenskapen, og at journalistenes lojalitet kan ligge for nær forskerne.

- Etter vår mening er det et klart behov for mer kritisk og undersøkende forskningsjournalistikk, skriver de.

Øker i Norge

Foreløpige resultater fra en undersøkelse om forskning i norske medier helt fra 1960-tallet og fram til i dag tyder på at forskning har fått en mer framtredende rolle også i norske medier. Undersøkelsen blir ferdigstilt i løpet av 2009.

- Alt tyder på det er en økning i antall artikler om forskning og med forskere som kilde, også i Norge, sier førsteamanuensis Harald Hornmoen ved Journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo.

Også andre norske studier peker i retning av flere artikler om forskning. I likhet med i Tyskland har stoffområdet medisinsk forskning også i Norge blitt en viktig kilde til artikler i mediene.

- Naturvitenskapelig forskning er også relativt godt representert, og bedre enn det mange naturvitere later til å tro, sier Hornmoen.

Han peker på at forskere i stigende grad fyller en rolle i media som ekspertkommentatorer til aktuelle saker.

Ikke kritisk

Samtidig er mye av dekningen av forskning preget av mangel på kritisk distanse. Nesegrus beundring for nye forskningsresultater, også kalt ”Jøss!-journalistikk” blant internasjonale medieforskere, er ikke noe ukjent fenomen.

- Det er mitt klare inntrykk at den positive dekningen dominerer også i Norge. I likhet med de tyske forskerne, kan man spørre hvor det blir av den kritiske journalistikken, sier Hornmoen.

Referanse:

Christina Elmer, Franziska Badenschier, Holger Wormer: “Science for Everybody? How the Coverage of Research Issues in German Newspapers Has Increased Dramatically,” Journalism & Mass Communication Quarterly, Vol. 85, No.4, Vinter 2008.