Opprørske Aftenposten

I utlandet ble studentopprørene i 1968 som regel negativt omtalt. Det ble de ikke i Norge, og Aftenposten var blant de mest positive.

En kvinnelig demonstrant rekker fram en blomst til amerikansk militærpoliti i 1967. (Foto: Wikimedia Commons)
En kvinnelig demonstrant rekker fram en blomst til amerikansk militærpoliti i 1967. (Foto: Wikimedia Commons)

Mange forskere har studert opprøret i 1968 og medienes rolle. Det som ikke er gjort tidligere er å undersøke hele året og hvordan norske medier dekket det.

- Min metode har vært å analysere den totale nyhetsdekningen for 1968, ikke bare noen uker. En totalanalyse av blant annet pressefoto brukt gjennom året, viser at bildet er mer komplekst enn tidligere antatt.

Det sier medieforsker Rolf Werenskjold, og ifølge han hadde konservative Aftenposten en bred og omfattende dekning av opprørene på 1960-tallet.

Gjennom bruk av pressebilder framstilte Aftenposten protestene på en langt mer positiv måte enn både Arbeiderbladet og Dagbladet, finner han i analysen sin.

- Jeg hadde selvsagt forventet at konservative Aftenposten ville ha framstilt opprøret i et mer negativt lys.

- Det overrasker også at Dagbladet ikke var mer radikal. Arbeiderbladet var den avisen her hjemme som liknet mest på den konservative Springer-pressen i sin latterliggjøring av maoistene, sier Werenskjold.

Ulik mediedekning i ulike land

Den norske dekningen står i kontrast til medienes omtale i andre land. Ifølge internasjonal forskningslitteratur ga mediene i 1968 et entydig negativt bilde av protestene.

- Mediene, med det tyske Springer-konsernet i spissen, bidro til å undergrave protestbevegelsens legitimitet i befolkningen, forteller han.

- Det totale bildet er imidlertid mer komplekst. Medienes rolle varierer mye fra land til land, sier Rolf Werenskjold, som i et doktorgradsprosjekt har sett nærmere på medienes rolle i 1968.

Medienes betydning er overdrevet

Rolf Werenskjold. (Foto: Privat)
Rolf Werenskjold. (Foto: Privat)

Werenskjold avkler myten om medienes generelt sterke påvirkningskraft, og spesielt deres betydning for 1968-opprøret.

- Folk hadde en forestilling om at mediene bidro til å spre opprøret fra land til land, og fra folk til folk. Det er en sterk overdrivelse, mener jeg. Det viser seg å være svært vanskelig å påvise en direkte empirisk sammenheng mellom mediene og spredning av protestene.

Han minner om at det har vært opprør lenge før massemedienes tid.

- Som den franske revolusjon. Riktignok hadde man pamfletter. Men jeg tror det dreier seg om at vi har en tendens til å legge for stor vekt på ny teknologi når vi vil forklare sosiale opprør.

Et eksempel på det er også den arabiske våren, som ble forklart med bruken av facebook og twitter. Medieviteren mener for øvrig at det norske 68-opprøret også lever på en myte.

- Det skjedde nokså mye her. Men det antok ikke de samme formene som ute. Et bilde tatt fra en aksjonsuke på Blindern, gir inntrykk av at studentene okkuperte filosofisk institutt. I virkeligheten fikk de tildelt et seminarrom, slik at det ikke skulle bli en konflikt.

Flere ulike opprør

Werenskjolds studie viser at protestene var ulike og forekom i alle deler av verden, i både demokratiske og totalitære stater. Det handlet med andre ord ikke bare om Vietnamkrigen.

I India protesterte bønder, arbeidere deltok i opprør mange steder og i Norge var det Sovjets invasjon i Tsjekkoslovakia som mobiliserte flest demonstranter.

- At det var et rent student- og ungdomsopprør i den vestlige verden, er en av mytene jeg utfordrer.

- Det var altså ikke ett opprør, men flere?

- Ja. Forskningen har lagt vekt på det som har vært felles. Dermed er forskjellene blitt underordnet.  Det er for så vidt ikke ukjent for forskningen at protestene foregikk på ulike måter.

- Men i Norge har man forestilt seg at 1968 var et studentopprør, og at det var i Paris det startet. Det gjorde det ikke. Det var der det sluttet.

Startet i USA

Da opprøret kom til Frankrike, var det stort sett over.

- Det startet i USA, kanskje så tidlig som i 1962 blant annet med de venstreradikale New Left-aktivistene og borgerrettighetsbevegelsen. Da opprøret kom til Paris var de store tumultene var over.

I Frankrike nådde opprøret høyden i slutten av juni 1968, da det ble holdt parlamentsvalg. I Tyskland kom toppunktet i påsken 1968. Det meste var over innen sommeren 1969.

- Det mest komplekse bildet finner vi i Frankrike og Tsjekkoslovakia. Der deltok flest ulike grupper, sier Werenskjold.

- 68-opprøret var altså en rekke ulike opprør som skjedde parallelt. Men hvorfor?

- En forklaring ligger i den krisen som oppsto da den sterke økonomiske veksten etter andre verdenskrig stanset opp.  Våren 1968 var preget av en sterk finansiell uro i den vestlige verden.

- Og så dreier det seg selvsagt om noen store begivenheter som skjedde nettopp i 1968, som Tet-offensiven i Vietnam og invasjonen i Tsjekkoslovakia, sier Werenskjold.

Powered by Labrador CMS