Det viser rapporten”Unge avislesere i Norden - finnes de?” som Anne Fogt ved Journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo står bak. Hun har tatt for seg avisvanene til ungdom i de nordiske landene.

Massiv informasjonsstrøm

Nordmenn er kjent som verdens mest avislesende folk, men informasjonsstrømmen i dagens samfunn er massiv, og valgmulighetene enorme. Så hva skal til for at også barna våre velger avisen som medium i framtida?

- Hvis barn og unge kan identifisere seg med stoffet, blir de interesserte i å lese. Det er for eksempel viktig at de unge leserne leser om og ser bilde av seg selv eller andre de kjenner, og at reportasjene også dekker begivenheter som spesielt omfatter barn og unge, sier Anne Fogt.

- Samtidig er det påfallende at ungdommer også synes det er viktig at avisene skriver om globale forhold. Det lokale og det globale stoffet trenger ikke å konkurrere om oppmerksomheten, sier Fogt.

Sterk posisjon

I arbeidet med studien har hun tatt for seg Sverige, Danmark, Finland, Island og Norge. I alle landene har hun samlet materiale om avislesing blant barn og unge, supplert med eksempler på avisenes strategi for å rekruttere unge lesere, og med andre forskeres kommentarer til situasjonen i de respektive landene.

Funnene gjør at Fogt mener det er grunn til en viss optimisme for avisen som medium, til tross for at det samlede medietilbudet til barn og unge er større enn noen gang tidligere

- Avisen har en sterk posisjon i det nordiske skoleverket gjennom programmet “Avis i skolen”, sier Fogt.

- Dette er et samarbeid mellom skoleverket og avisorganisasjonene, og programmet finnes nå i over 60 land.

“Avis i skolen” har som formål å øke interessen for og bruken av aviser blant barn og unge i grunnskolen og den videregående skolen. Samtidig som man vil gjøre unge vant til å lese avis, blir det oppfordret til å bruke avis som hjelpemiddel i undervisningen.

Gjør som mor og far

- Fortsatt abonnerer flertallet av nordiske husstander på en dagsavis, noe som kanskje er det aller viktigste utgangspunktet for avisene når de skal sikre seg lesere i framtiden, påpeker Fogt.

- Tidligere forskning viser nemlig at avis i hjemmet er den beste måten å rekruttere unge lesere på. Hvis de er vant til avis hjemme, er det mye mer sannsynlig at de vil abonnere på avis den dagen de selv stifter familie, sier Fogt.

Hun legger til at både svenske og danske forskere har fått henne til å nyansere synet på fenomenet gratisaviser. Det viser seg at disse ikke nødvendigvis er et onde for betalte aviser. De kan stimulere til ytterligere avislesning og dermed styrke situasjonen for de betalte avisene, som blant annet den svenske medieforskeren Ingela Wadbring viser i sin doktorgradavhandling om gratisavisen METRO.

Bare ett år etter starten var METRO den største avisen blant ungdommer i Stockholm mellom 20 og 29 år. Men de øvrige svenske hovedstadsaviser tapte ikke lesere i denne aldersgruppen i samme grad som interessen for METRO burde tilsi.

- Dette tyder på at METRO øker avislesingen og interessen for avislesing som fenomen, noe som også er i de betalte avisers interesse, sier Anne Fogt.