Falske nyheter om pandemien bekymrer helseledere. WhatsApp er en av flere sosiale medier som er blitt brukt for å spre falske nyheter. I februar uttalte generalsekretæren i Verdens helseorganisasjon at vi ikke bare kjemper mot en epidemi, men også en «infodemi», det vil si spredningen av falsk informasjon om epidemien.

Dette forteller Katerini Storeng fra sitt hjemmekontor, i samtale med professor Benedicte Bull.

Storeng er førsteamanuensis på Senter for utvikling og miljø (SUM), Universitetet i Oslo. Hun forsker på pandemier og leder forskergruppa Makt og politikk i global helse.

– Som et tiltak mot spredningen av falske nyheter har Verdens helseorganisasjon opprettet en chatbot og en WhatsApp-gruppe som de ønsker å nå to milliarder mennesker med. Dette gir dem mulighet til å nå ut til befolkningen i land som ikke har et like velfungerende helsesystem som i Norge, sier hun.

Sensur og falske nyheter, men hva mer?

Myndighetene i flere land bruker sosiale medier i sin håndtering av koronakrisen. I Kina bruker myndighetene mobilteknologi til å overvåke befolkningen og til å hente inn informasjon. For eksempel har de brukt det til for å sensurere innhold som har ord som epidemi eller virus i seg.

Men kan data fra sosiale medier hjelpe oss med å håndtere pandemien?

Sosiale medier kan brukes til mer enn sensur og falske nyheter. De kan brukes på en nyttig måte i disse krisetider, ifølge Storeng.

Det er nå flere myndigheter som lanserer apper som de oppfordrer sine innbyggere til å laste ned for å drive smittesporing og overvåkning av epidemiens utvikling.

Da må vi være villige til å dele informasjon om oss selv og smitte.

Utenkelig før pandemien

Avisen New York Times har rapportert om at kinesiske myndigheter har oppfordret kinesere til å laste ned apper. De viser fram en QR-kode som gir informasjon om hvor de har vært og sannsynligheten for at de er smittebærere.

– Vi har sagt at det i Norge er utenkelig at vi skal la oss overvåke slik som i Kina. Nå ser vi likevel at Folkehelseinstituttet lanserer en app som skal overvåke oss, sier Storeng.

– Selv om det er frivillig, så kan vi tenke oss at mange vil laste ned denne appen når den er rammet inn som en del av den nasjonale dugnaden mot smittespredning. Men vi vet ikke hva som skjer med denne type datainnhenting når denne krisen er slutt, sier hun.

Første pandemien i smarttelefonens tidsalder

Katerini Storeng har studert epidemier og pandemier i tidligere tider. Dette er den første pandemien etter som utspiller seg i smarttelefonens tidsalder.

Teknikker som de brukte i smittesporing ved tidligere pandemier og epidemier har blitt automatisert ved hjelp av ny teknologi. Vi ser altså ikke innovasjon av måter å bekjempe smitte på, men det er en akselerasjon, mener Storeng.

– Det at befolkningen lar seg overvåke og godtar at vår frihet innskrenkes i krisetider, er ikke noe nytt. Derimot er det konsekvensene ved bruk av ny teknologi vi ikke har sett tidligere, sier hun.

Hør mer om sosiale medier og pandemien i episode 9 av Pandemipodden. Der finner du også flere episoder med Benedicte Bull i samtale med kollegaer fra Senter for utvikling og miljø.

Du finner også Pandemipodden på Spotify og iTunes.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  – Jeg tror Donald Trump dypest inne har en forakt for demokrati som system, sier professor

• 

  Norge kan tjene på global oppvarming

• 

  Det astronomiske teleskopet skal løse et stort problem for de strømløse naboene

• 

  Kan fantasien forberede oss på en usikker fremtid?

• 

  Dette skjedde da sykehuset åpnet dørene ved psykiatrisk akuttpost

• 

  Kan kunstig intelligens finne ut om du har en immunsykdom ved hjelp av én enkelt blodprøve?

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.