Før var veiene for krisekommunikasjon klare: Radio, TV og sirener. Men i de siste åra har det dukket opp andre kanaler som kan spre viktig informasjon svært raskt: Sosiale medier.

En av fordelene ved å sende beskjeder på Facebook eller Twitter, er at brukerne selv deler meldinger og slik sprer informasjonen i sine nettverk. På den måten kan meldinger også komme ut til folk som avsenderen ellers ikke ville nå.

Men det er én forutsetning for at sosiale medier skal fungere som krisekanal: Meldingene må deles.

Derfor har amerikanske forskere undersøkt Twittermeldinger fra fem ulike kriser, for å finne ut hva som bidrar til at informasjonen blir delt.

Klare beskjeder

Forskerne, med Jeanette Sutton i spissen, analyserte tusenvis av kvitringer i forbindelse med fem ulike trusler: Terrorangrep, skogbrann, snøstorm, orkan og flom.

Selv om det var forskjeller mellom de fem situasjonene, var det også noen fellestrekk ved meldingene som ble mye delt.

De inneholdt for eksempel en beskrivelse av hva som kunne skje og klare beskjeder om hva folk burde gjøre. Meldinger i en bydende tone ble også oftere delt. Det samme gjaldt meldinger med viktig informasjon i store bokstaver, skriver forskerne i siste utgave av PNAS.

I tillegg så det ut til at meldinger med en hashtag som knyttet dem til den spesielle situasjonen lettere ble delt. Dermed kan det være en idé om instanser som skal sende ut kriseinformasjon bestemmer seg for hvilken hashtag de skal bruke i ulike situasjoner, råder forskerne.

Ikke bruk URL

Resultatene hintet også om elementer som ser ut til å hindre deling av meldinger.

Det gjaldt overraskende nok URL-er.

Man skulle kanskje tro at folk gjerne deler meldinger som oppgir nettadresser hvor man kan finne mer informasjon, men det var altså ikke tilfelle, skriver forskerne.

De innrømmer imidlertid at dette ikke nødvendigvis gjelder alltid. Mange meldinger med URL-er blir også mye delt. Men forskerne anbefaler likevel å minimere lenkene og heller konsentrere seg om å få viktig informasjon inn i meldingsteksten.  

Sutton og co påpeker at det er forskjeller mellom de ulike krisesituasjonene.

Dessuten finnes det jo flere typer situasjoner enn dem som ble undersøkt her. Det er foreløpig umulig å si om rådene over også gjelder andre kriser. Vi vet heller ikke om sammenhengene gjelder for andre land.

Likevel er vi kanskje et skritt nærmere evidensbasert Twitter-kommunikasjon i krisetider.

Referanse:

Jeannette Sutton m.fl, A cross-hazard analysis of terse message retransmission on Twitter, PNAS, november 2015. Sammendrag.