Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer

Musikk er mer enn lyd

"Den låta gir meg gåsehud", sier vi. De fleste har kjent det, men hva kommer det av?
16.6 2005 05:00

- Vår opplevelse av musikk går ikke bare gjennom ørene, sier professor Hallgjerd Aksnes ved Institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo.

I samarbeid med blant andre kollega og musikkterapeut Even Ruud, forsker hun på hvordan kroppen reagerer på musikk. Aksnes er også kåret til en av Det humanistiske fakultets yngre fremragende forskertalenter.

Struktur med mening

Doktoravhandlingen hennes fra 2002 baserer seg på den norske komponisten Geirr Tveitts arbeider. Dengang argumenterte hun for at de musikalske strukturene har en iboende mening.

- En nordmann som hører Geirr Tveitts nasjonalromaniske stykke Tri Fjordar, beskriver gjerne at musikken fremkaller bilder av frodige fjell- og fjordlandskaper. At en amerikansk student uten tilknytning til Norge eller norsk kultur beskriver lignende bilder, er kanskje mer overraskende, sier Aksnes.

Nå har hun lagt bort musikkhistorien for en stund og arbeider i stedet med studier av hvordan musikk påvirker oss fysisk og mentalt.

Gåtefullt

Så hva er det som egentlig skjer når orkesteret bygger opp et kraftig crescendo og hårene reiser seg på kroppen?


“Hallgjerd Aksnes. (Foto: Annica Thomsson)”

- Nettopp det er det gåtefulle. Det vi likevel med sikkerhet kan si, er at musikk påvirker oss både rasjonelt og emosjonelt.

Aksnes mener den karakteristiske gåsehud-reaksjonen kan være en gjenklang fra måten vi sanset omverdenen på som spebarn.

Stimulerer sansene

- Hos voksne er den dominerende kommunikasjonsformen språket. Spebarn på sin side bruker hele sanseapparatet til å ta imot impulser fra omverdenen.

- Utviklingspsykologen Daniel Stern kaller disse flyktige følelsene som oppstår hos de små som respons på omgivelsene for vitalitetsaffekter. Dans og musikk er et uttrykk for disse følelser.

- Som voksne gjenkalles disse når vi for eksempel kjenner lyst til å klappe, trampe takten, danse eller nynne til musikk. Crescendoet på sin side er et musikalsk uttrykk som i følge Stern i særlig grad stimulerer en slik måte å sanse på.

Mental helse

Aksnes mener musikk har et langt større potensial enn bare å være til glede og underholdning. De fleste føler at musikk er viktig for vår mentale helse, uten at vi helt vet hvorfor.

Selv ble hun interessert i feltet mens hun studerte medisin. Hennes opprinnelige tanke med å studere musikkvitenskap var å kunne arbeide med musikk som angst- og smertedempende middel.

Nå har hun vendt tilbake til feltet. For tiden utforsker hun i samarbeid med Ruud også musikkbasert psykoterapi.

Dilemmaer

Ved hjelp av musikk kan pasienten få en annen tilgang til sitt eget konfliktmateriale enn ved tradisjonell samtaleterapi, forklarer hun.

- Det er mange dillemaer ved å jobbe i humaniora, blant annet det å bruke et helt liv på å fundere over musikalsk mening. Jeg har alltid vært opptatt av å gjøre noe nyttig for andre. Dette prosjektet opplever jeg at bringer meg nærmere et slikt mål, sier Aksnes.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord