Svært få av oss går jevnlig i teater, opera eller på konserter med klassisk musikk. Hvorfor er det slik? Tre teorier har hver sin forklaring.

Den ene teorien tar utgangspunkt i klassetilhørighet, og argumenterer for at jo høyere samfunnsklasse vi tilhører, dess mer finkultur og mindre populærkultur vil vi konsumere.

Sagt på en annen måte - eliten går gjerne i teater, men rynker på nesen over hollywoodfilmer.

- Dette er feil, hevder tilhengerne av den postmodernistiske teorien.

De argumenterer med at tradisjonell klassetenkning ikke er relevant for konsumenter i det 21. århundret.

Denne teorien hevder i stedet at moderne mennesker er løsrevet fra sin klassebakgrunn, og “shopper” fra den kulturelle menyen etter eget forgodtbefinnende.

Den tredje teorien hevder at apetitten for alle former for kultur, enten det dreier seg hollywoodfilmer eller teater, blir større jo høyere opp i de sosiale lagene man beveger seg. Altså at eliten sier “ja takk, begge deler”.

Forskjellige land

For å gå teoriene nærmere etter i sømmene, har forskere ved Universitetet i Oxford i England ledet en stor undersøkelse om kulturforbruk i land så forskjellige som Ungarn, Chile, USA og Israel.

Også studier fra Frankrike og Nederland er med, i tillegg til materiale fra Storbritannia.

Undersøkelsene tok for seg kulturuttrykk som dans, film, populærmusikk, klassisk musikk, opera og bildende kunst.

De fleste som deltok i undersøkelsene hørte hjemme i én av følgende kategorier:

- De som bare er interessert i populærkultur

- De som er interessert i både populær- og finkultur

- De som har et lavt kulturkonsum

- De som ikke konsumerer kultur

Ingen finkultur

Forskerne kunne altså ikke finne noen gruppe som bare holdt seg til finkultur, og som avviste massenes populærkultur.

- Undersøkelsen viser at det i disse samfunnene ikke finnes en kulturell elite som bare konsumerer finkultur, og som hever seg over populærkulturen, konkluderer Tak Wing Chan ved Universitetet i Oxford.

Et gjennomgående trekk synes å være at de som liker forskjellige former for kultur, også har mye større kulturell apetitt.

- De som bare er interessert i populærkultur, ser likevel færre filmer på kino enn de som også er interessert i andre kulturuttrykk, skriver forskerne.

Det er heller ikke slik at det å tilhøre en høy sosial klasse, nødvendigvis fører til høyt kulturelt forbruk.

- En forholdsvis stor minoritet blant mennesker i de øvre sosiale lagene er enten ikke interessert i å konsumere kultur, eller de er bare interessert i populærkultur, kommenterer Dr. Chan.

Sosial status

Når de britiske forskerne også så på den sosiale statusen til deltakerne, gjorde de et annet interessant funn.

Sosial status, som blant annet ble definert av den berømte tyske sosiologen Max Weber, sier noe om et menneskes anseelse, gjerne innenfor sin egen sosiale klasse, for eksempel innenfor arbeiderklassen.

Faktorer som påvirker sosial status er blant annet utdanning, hvilken type arbeid man utfører og hvor mye man tjener.

Forskerne fant at sosial status, i mye større grad enn sosial klasse, sier noe om hvor mye og hva slags kultur en person konsumerer.

Politisk ståsted

- Resultatene fra Storbritannia var tydelige. Det er graden av utdanning og den sosiale statusen som gir den beste indikasjonen på kulturforbruket, og ikke hvilken sosial klasse man tilhører.

- Tilsvarende funn ble gjort i de andre landene, kommenterer Chan.

Hovedfunnet i undersøkelsen var altså at jo høyere sosial status man har, dess større synes forbruket av kultur å være, enten det dreier seg om finkultur eller populærkultur.

Forskerne understreker likevel at klassetilhørighet har betydning på andre områder i livet.

- Andre studier har vist at klassetilhørighet har stor betydning for blant interesser og politisk ståsted, skriver forskerne i studien.

Men altså ikke for om vi velger kino eller teater neste gang vi går ut.

Referanse:

Tak Wing Chan, John H. Goldthorpe, University of Oxford, Social Status, Lifestyle and Cultural Consupmtion: A Comparative Study, RES-154-25-0006.