Barn møter fremmede nettvenner i virkeligheten

Hele 50 000 norske barn mellom 9 og 16 år har snakket med fremmede på Internett, og senere møtt dem i virkeligheten. 10 000 av disse barna har opplevd at noen som utga seg for å være barn på nettet, viste seg å være en voksen i virkeligheten.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

- Jeg er overrasket, og syns det er et stort tall. 10 000 norske barn har avslørt en voksen som utga seg for å være barn på nettet. Hvor mange er det da som barna ikke har klart å avsløre? sier Elisabeth Staksrud ved Statens filmtilsyn.

Ti prosent har møtt nettbekjentskaper

Ti prosent av barna oppgir at de har møtt personer i virkeligheten som de først traff på nettet.

Foreldrene vet bare om en femtedel av de møtene som foregår mellom barna og deres fremmede nettbekjentskaper. I opp mot 30 prosent av tilfellene har barna gått alene til disse møtene. Gutter drar i større grad alene enn jenter.

Halvparten av barna som har gjennomført slike møter sier de hadde det kjempefint, men statistikken viser også at rundt 1 000 barn har opplevd at personen de har møtt har prøvd å skade dem fysisk, eller har sagt stygge ting til dem.

Sier ikke fra

De fleste barna som har stått ansikt til ansikt med fremmede de har møtt på nettet, oppgir at de ville holdt det for seg selv dersom noe ubehagelig hadde skjedd i disse møtene.

Bare 24 prosent av dem oppgir at de ville sagt fra til foreldre eller lærere.

Tallene går frem av den siste delen av en stor europeisk undersøkelse om barn og Internett, som forskning.no har omtalt tidligere.

Etterlyser dialog

Hovedkonklusjonen etter at over 10 000 foreldre og barn i fem land har deltatt i undersøkelsen, er at foreldrene må involvere seg mer, og få til en bedre dialog med barna om Internett.

- De fleste ting som skjer i virkeligheten skjer også på Internett. Foreldre bør formidle at regler for hvordan barna skal oppføre seg i den virkelige verden også gjelder på nettet. Hvis ungene ikke får lov å si hvor de bor til fremmede, skal de heller ikke gjøre det på nettet, sier Staksrud.

Rundt 30 prosent av alle norske åtteåringer har begynt å bruke Internett. 96 prosent av norske barn mellom 9 og 16 år har brukt PC eller datamaskin.

- Tror de har oversikt

- Foreldrene tror de har oversikt over hav barna foretar seg på nettet, og slapper kanskje av, men vet egentlig ikke hva som foregår. Det er mange tjenester på nettet som foreldrene ikke kjenner til. Det er ikke nødvendigvis det at barna gjør noe galt, men foreldrene har feil kunnskap om hva barna foretar seg, sier Staksrud.

Barna oppgir at foreldrene snakker mindre med dem om bruk av Internett enn det foreldrene selv oppgir, og barna oppgir at foreldrene har langt mindre oppsyn med dem når de er på nettet enn det foreldrene selv oppgir:

Hele 63 prosent av barna oppgir at foreldrene aldri sitter sammen med dem mens de surfer, mens bare 17 prosent av foreldrene oppgir det samme. 83 prosent av foreldrene oppgir at de ofte eller av og til sitter sammen med barna når de er på nettet, mens bare 24 prosent av barna oppgir det samme.

Ukritiske barn

Når det gjelder kildekritikk, er ikke norske barn så skeptiske til innholdet på Internett som de burde være, mener Staksrud. Halvparten av barna tror informasjonen de finner på nettet er til å stole på.

- Dette er en skummel sak egentlig, sier Bjørn Kvernberg, direktør ved MMI, som er en av partnerne i prosjektet.

Bare 25 prosent av barna oppgir at de gjør noe for å sikre seg at informasjonen de finner på nettet er pålitelig. Guttene virker som om de er hakket mer kritiske enn jentene.

Godtroende foreldre

Kontrasten mellom hva foreldrene tror om barnas nettbruk, og hva barna faktisk gjør på nettet er tydelig i dette tilfellet. Hele 63 prosent av foreldrene tror nemlig at barna har lært hvordan de skal vurdere om informasjonen er til å stole på.

Undersøkelsen viser også at barna besøker pornografiske, voldelige og hatefulle nettsider oftere enn foreldrene tror. 40 prosent av norske barn som bruker Internett oppgir at de med vilje eller uhell har vært på en pornografisk nettside. En fjerdedel har fått tilsendt pornografisk materiale via nettet.

Barna er også mer tilbøyelige til å gi fra seg personopplysninger på nettet enn det foreldrene ville gitt tillatelse til. Tenåringene er villig til å gi ut mer informasjon enn mindre barn.

Opplysning

Undersøkelsen er en del av et EU-finansiert opplysningsprosjekt for trygg bruk av Internett, som heter SAFT, og ledes av Staksrud fra Statens filmtilsyn. På bakgrunn av undersøkelsen setter SAFT-prosjektet i gang tiltak for å fremme positiv og trygg bruk av Internett.

Den norske nettportalen www.saftonline.no, som gir informasjon både til voksne og barn, ble lansert i april, og er ett av disse tiltakene. Her kan du også lese mer om resultatene fra undersøkelsen. I tillegg utvikler SAFT en guide for sikker nettbruk, og en undervisningspakke til skolene.

Se linker i høyre marg for flere saker om barn og Internett på forskning.no.

Lenker:

SAFT: Norske barn lever sitt eget liv på nettet
Statens filmtilsyn: Generelt om Internett

Powered by Labrador CMS