Valg og valgkamp har preget gater og torg og medier de siste månedene.

– Vi har sett en endring av styrkeforholdet mellom ulike partier. Særlig viktig er et styrket Rødt og SV til venstre for Arbeiderpartiet – inkludert også et MDG i vekst. Svekkelsen av de to største partiene – Arbeiderpartiet og Høyre, er også verdt å merke seg. Den svekkelsen er nok den som vil ha størst betydning i tiden framover, sier valgforsker, statsviter og professor emeritus Bernt Aardal.

Elin Haugsgjerd Allern, professor og statsviter med norske partier som forskningsfelt, gir ham rett.

– Vi står overfor en litt annen konkurransesituasjon enn tidligere i og med at de de største partiene er svekket og at MDG og Rødt virker å skulle gjøre historisk gode valg.

– Så har vi også flere partier enn før som er reelt maktsøkende og vil inn i regjeringskontorene. I tillegg har vi to partier på fløyene SV og Frp, som har regjeringserfaring - og som tar den erfaringen med seg inn i sine kalkyler, sier Allern.

Tilpasningsdyktig grønne

Klima og miljø har preget denne valgkampen. Partiene er, ifølge Bernt Aardal, tilpasningsdyktige i den forstand at de justerer kurs etter det som er viktig for opinionen.

– Når klima og miljø har kommet så kraftig på dagsordenen, så er det fordi velgerne har blitt så opptatt av det. Det har blitt en konkurranse mellom partiene om å bli mest grønne, sier han.

– En av grunnene til at det tok tid før MDG fikk skikkelig oppslutning i Norge, var at andre partier tok opp klimasaken såpass effektivt at det ikke var like mye rom for et grønt parti, som i mange andre land, sier Haugsgjerd Allern.

Aardal minner om at klima og miljø har opptatt velgerne helt siden 1970-tallet, men at det da var partier som SV og Venstre som fanget det opp.

– MDG kom på banen - relativt sent.

Regjeringsskifte mest sannsynlig

Forskjellen mellom dette stortingsvalget og det forrige, er at regjeringsskiftet nå er langt mer sannsynlig, påpeker Aardal og Haugsgjerd Allern.

– Med et regjeringsskifte er det mye som følger med. Både politikkendringer og usikkerhet omkring hvilke partier som skal gå sammen i regjering, hvem som skal utgjøre flertall og så videre. Det skiller dette valget fra det forrige, sier Aardal.

– I tillegg er jo Frps posisjon en annen fordi de har gått ut av Erna Solbergs regjeringskonstellasjoner. I tillegg har vi en mer komplisert situasjon på rød-grønn side, i og med at det ikke er enighet der om hvem som er de foretrukne alliansepartnere, sier Haugsgjerd Allern.

Medvind og motvind

I mediene kan man under valgkampen nesten se på politikerne hvem som har vind i seilene og hvem som er i motvind. I denne valgkampen har Jonas sett ut til å trives, mens Erna har slitt mer.

– Det er en del av politikkens og valgkampens psykologi som er veldig fascinerende. Det er selvsagt i veldig stor grad styrt av meningsmålingene. Når det går oppover på målingen, geniforklares ofte lederne – selv om det er mye mer sammensatt hvorfor partiet går fram. Tilsvarende når det går nedover, så er det jo lederen som nærmest gjør alt feil, sier Bernt Aardal.

Han synes dette er en form for medievriding som vi burde komme litt vekk fra. Den blir for enkel.

– Men at det ligger en psykologisk effekt også innad i partiene og for den enkelte leder - det ser vi jo. Det er jo ikke bare medieskapt at vi ser at noen ledere får litt mer selvtillit og blir litt mer avslappet, mens andre blir mer strenge og stramme – og kanskje også litt mer aggressive. Det ligger mye psykologi her. Politikk handler også om følelser, understreker Aardal.

– Det er jo en skikkelig tøff og krevende øvelse å lede an i en valgkamp. Med alle meningsmålingene som presenteres, finnes det jo så mye informasjon om hvordan de eventuelt lykkes eller ikke lykkes i ulike deler av landet. Det er nok også krevende internt med disse opp- og nedturene, som blir jo ekstra forsterket av mediene fremstilling, sier Haugsgjerd Allern.

Ingen fasit

– Hvor gode er meningsmålingene?

– Det er vanskelig å bedømme fordi vi jo ikke har en fasit, sier Bernt Aardal.

– Meningsmålinger er jo øyeblikksbilder – som fanger øyeblikket mer eller mindre presist.

– Vi ser jo at selv målinger som er tatt opp samtidig, viser litt ulike resultater. Dette er et felt hvor man virkelig skal være nøktern og litt skeptisk. Slik jeg ser det, er det mye misbruk av meningsmålinger. De tillegges alt for stor vekt, sier han.

– På den ene siden er det positivt at vi får informasjon. Det kan mobilisere velgere til å gå og stemme. På den andre siden blir det mye oppmerksomhet rundt det politiske spillet av målingene. Vi ser på oppturer og nedturer og så får mediedekningen litt preg av sportsjournalistikk, og det utpekes tapere og vinnere før valget har funnet sted. Valget er jo en konkurranse om stemmene som gir tapere og vinnere, men fram til selve finalen/valgdagen skulle vi gjerne hatt sakene enda mer i fokus, sier Haugsjerd Allern.

– At vi de siste årene har fått nettsider som Polls of polls gir litt mer verdifull informasjon, sier hun.

– Fra et faglig synspunkt kan man si at det er bra at meningsmålinger fanger inn strømninger som er viktige. Det er når man tolker resultater av målinger, som ikke er faglig holdbare, at man kommer inn i en gråsone. Det bør man være svært forsiktige med, sier Aardal.

I denne podkasten fra Universitetsplassen kommer Bernt Aardal og Elin Haugsgjerd Allern blant annet inn på hvilke temaer som har fått prege valgkampen, på koalisjoner, interessegrupper, meningsmålinger og på hva som vil prege tiden etter valget. Programleder er Gro Lien Garbo.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  – Andre verdenskrig har fortsatt en spesiell plass i norsk historiebevissthet

• 

  Er det greit at kunstig intelligens leser følelsene dine?

• 

  Disse kreftflekkene øker mest

• 

  Elevenes erfaringer gir bedre undervisning i samfunnsfag

• 

  Filosof: – Det moderne mennesket har et distansert forhold til dyr

• 

  Phishing-sikker innlogging med fingeren skal stoppe svindlere

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER