– I dagene etter terroren for ti år siden ble jeg kalt inn for å lage en ny nasjonal trussel-vurdering for PST. Jeg måtte ta meg kraftig sammen.

– Sjokket både over alle de drepte og over at det var én person som stod bak – og det en hvit mann fra vestkanten i Oslo - uten klar tilknytning til noen høyreekstrem organisasjon, var nesten ikke til å begripe, sier Siv Sørensen. Hun er analytiker i PST (Politiet sikkerhetstjeneste).

Så massive menneskelige skader som bomben og skuddene voldte, hadde hun tidligere bare sett andre steder i verden - ikke her hjemme.

– 22. juli ble et vannskille. Siden har jeg hatt særlig oppmerksomhet rettet mot soloterrorisme for å gjøre alt for å forhindre at noe tilsvarende skal kunne skje igjen, sier Sørensen.

Jacob Aasland Ravndal er i dag postdoktor ved Senter for ekstremismeforskning (C-REX) på Universitetet i Oslo. For ti år siden jobbet han på Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), der han forsket på FNs bruk av etterretning og militær makt i konfliktområder.

Etter 22. juli skiftet han tema og valgte å forske på høyreekstrem terror og trusler i Norge og Europa. Han har utviklet et datasett som brukes til å få oversikt over terrorhandlinger og drap av høyreekstrem karakter i Vest-Europa.

En farlig blanding

– Etter 22. juli for ti år siden har vi sett en toveis utvikling i Norge. Det har vært noe mobilisering i høyreekstreme miljøer, som Den nordiske motstandsbevegelsen. Men særlig har vi sett en utvikling av transnasjonale nettsamfunn, hvor gamingkultur blandes sammen med ekstremisme og trollkultur, sier Ravndal.

Dette har vist seg å være en farlig blanding, ifølge Ravndal, særlig for enkeltpersoner, som kanskje ikke forstår humoren og ironien.

Han forteller at massedrapene på moskeene i Christchurch i New Zealand og moskeangrepet i Bærum var inspirert av disse nettstedene.

Siv Sørensen er ikke sikker på om unge i dag forstår hva som skjedde i 2011.

– Noen ganger har jeg i ettertid lurt på om vi har skjermet befolkningen for mye med hensyn til hvor grusom terrorhandlingen var.

– Når jeg ser at det tankegodset har fått spredning og støtte internasjonalt, lurer jeg på om de som er unge i dag, ikke skjønner hva som skjedde eller ikke klarer å forholde seg til omfanget. Det er viktig å ta inn over seg det som skjedde, nettopp for å avverge at noe liknende kan skje igjen, sier Sørensen.

Avdekker og avverger mer terror

De siste ti årene har PST registrert en økning av høyreekstrem vold i vesten, både gjennomført vold og avverget vold. De siste årene har antall avvergede voldshandlinger økt.

– Det betyr at sikkerhetstjenesten både har blitt bedre på samarbeid og bedre på å avdekke terror, sier Sørensen.

Det som særlig bekymrer henne er en ny nettkultur, der vold virker som å være et mål i seg selv.

– Det er vanskelig å avdekke skille mellom de som bare kikker inn og som er ironiske, og de som er der av ideologisk overbevisning, sier Ravndal.

– På nett er jo folk anonyme. Det senker terskelen for hva de tillater seg. Men vi må være oppmerksomme på at de færreste begår terrorhandlinger, selv om de hyller vold i sosiale medier, sier han.

De to er enige om at det er vanskelig å avdekke hvem som er en potensiell terrorist kun ved å følge med i ulike nettfora. Ravndal har mer tro på å være klar over sårbarhetsfaktorene som går igjen blant mange av soloterroristene.

Omsorgssvikt og utenforskap

– Påfallende mange er utsatt for omsorgssvikt i tidlig barndom og er i tillegg sårbare for psykisk sykdom. Utenforskap går også igjen, gjerne i kombinasjon med et ønske om å kompensere for dette og å bli del av noe som er større enn dem selv. Å ta del i et ekstremistisk fellesskap på nett eller i det virkelige liv kan for enkelte oppleves som veldig meningsfullt, sier Ravndal.

Også Sørensen understreker at omsorgssvikt i tidlige år er en fellesnevner for de enslige aktørene som planlegger eller begår terror.

– Vi kan absolutt ikke generalisere fra hvem som er på nett til hvem som kommer til å utføre et terrorangrep, men vi er veldig bevisst på det. Derfor har vi i PST tatt en mye tidligere rolle i samfunnskommunikasjonen.

– Vi har en jobb å gjøre i å kommunisere varseltegn som nærstående kan registrere og fange opp, herunder familie venner og lærere. For vi er jo helt avhengige av å få hjelp til å fange opp hva som kan lede folk inn i et radikaliseringsløp og senere inn i et mobiliseringsløp - når man faktisk velger å skulle utføre en terrorhandling, sier Sørensen.

Ravndal mener at myndighetene må balansere godt.

– Det er en vanskelig balanse for myndighetene når man skal gjøre folk oppmerksomme på hvilke tegn på trusler de skal se etter. Samtidig så ønsker vi ikke at sivile skal bli overvåkere. I enkelte land som i England er både lærere og helsepersonell instruert om å varsle om tegn på radikalisering. Det tror jeg ikke er en fornuftig vei å gå i Norge, sier Ravndal.

– Det å melde fra om en bekymring til PST er det ingen represalier knyttet til. Vi har et godt tverrfaglig samarbeid, understreker Sørensen.

Må være årvåkne

I tiden framover mener hun det vil være ekstra viktig å følge med på den glidende overgangen mellom blant annet spill og voldsforherligelse på nett.

– Å dehumanisere deler av befolkningen er noe av det vi ser som er egnet til å senke voldsterskelen. Her må vi være årvåkne, sier Siv Sørensen.

Ravndal mener det er viktig å forske både på sårbarhetsfaktorer og på hva som virker rekrutterende på stadig yngre aktivister, tilsynelatende uten sårbarhetsfaktorer.

– Hva er det som tiltrekker unge, som har det helt greit, mot høyreekstreme miljøer? Det trenger vi mer kunnskap om, sier Jacob Aasland Ravndal.

Siv Sørensen og Jacob Aasland Ravndal samtaler blant annet om trusselbildet etter 22. juli og om hvilke faresignaler det kan være viktig å se etter for å avverge terrorisme – i serien 10 år etter 22. juli i podkasten Universitetsplassen. Programleder er Gro Lien Garbo.

Her kan du høre podkasten:

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  – Andre verdenskrig har fortsatt en spesiell plass i norsk historiebevissthet

• 

  Er det greit at kunstig intelligens leser følelsene dine?

• 

  Disse kreftflekkene øker mest

• 

  Elevenes erfaringer gir bedre undervisning i samfunnsfag

• 

  Filosof: – Det moderne mennesket har et distansert forhold til dyr

• 

  Phishing-sikker innlogging med fingeren skal stoppe svindlere

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER