"Allemagne: Quatre points. Germany: Four points." Poengopptellingen i Melodi Grand Prix forteller mye om forholdet mellom europeiske land, mener en gruppe britiske fysikere. Og joda, vi stemmer på land vi liker selv om sangen er fæl.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I årets finale fikk Norge full poengpott fra tre land - Danmark, Finland og Island, pussig nok alle tre nordiske land. Nå har et britisk forskerteam analysert poenggivningen og bekrefter at enkelte land stemmer på hverandre uansett hvor god eller grusom låten er.
- Analysen bekrefter inntrykket om at det er uoffisielle klynger av land som holder sammen, skriver de britiske forskerne i rapporten.
De oppdaget sterkest sammenheng i stemmer mellom Hellas og Kypros, tett fulgt av den ?nordiske klyngen’ med Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island - pluss Estland.
Nøyaktig det samme hvert år
Men hvorfor er en gruppe fysikere interessert i Melodi Grand Prix? De undersøker komplekse systemer, og mener Europa er et godt eksempel med virvaret av store og små land som forholder seg til hverandre.
Problemet var å finne noe som kunne måle landenes forhold til hverandre, som “gjentok nøyaktig det samme eksperimentet for alle land under like forhold og over mange år”, ifølge kriteriene. Svaret var Melodi Grand Prix.
- Dette er kanskje det eneste internasjonale forum hvor et land kan vise hva man mener om et annet land, uten økonomiske eller politiske hensyn, sier forskerne.
Mange stemmefrender
De laget en modell der alle melodiene var like gode og alle land stemte like mye på alle, og sammenlignet dette med de virkelige poengene som ble gitt i årene 1992-2003.
Som ventet kom det fram tendenser i poengene mellom enkelte land, inkludert Storbritannia/Irland, Bosnia/Tyrkia, Belgia/Nederland, Kroatia/Malta og Frankrike/Portugal.
- Det er fristende å anta at stemmetendensene henger sammen med geografisk og kulturell nærhet. Men denne konklusjonen blir mer usikker på grunn av unntakene, mener fysikerne og peker blant annet på at Estland er med i den nordiske klyngen og Spania ikke er i Frankrike/Portugal-gruppen.
- Dette tyder på at stemmetendensene har dukket opp av andre grunner, for eksempel felles historie.
Europavennlige briter, skeptiske franskmenn
Fysikerne undersøkte også hvilke land som ga poeng til flest forskjellige land. Storbritannia kom på topp, og Sverige havnet også høyt opp på listen.
- Til tross for britenes tendens til å føle seg fjernt fra Europa viser vår analyse at Storbritannia faktisk er svært kompatibel med andre europeiske land, sier fysikkprofessor Neil Johnson ved University of Oxford.
Derimot var ikke land som Frankrike like åpne for fremmede sangbidrag, og fordelte poengene på færre land. EU- og Europalandet Frankrike er dermed ?lite kompatibelt’ med resten av Europa, konkluderer de britiske forskerne.
Referanse:
Daniel Fenn, Omer Suleman, Janet Efstathiou og Neil F Johnson: How does Europe make its mind up? Connections, cliques, and compatibility between countries in the Eurovision Song Contest.