Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det kan ta 100 år; det kan ta 15 år. Forskerne tør ikke å spå når den siste avis trykkes. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Avisene har klart å holde inntektene oppe til tross for at papiropplaget synker. Men for trykkeriene hjelper det ikke om abonnementsprisen øker så lenge det blir færre aviser å trykke.
Teknologien begrenser
– Opplagstallene for avisene ble nettopp offentliggjort, og de faller videre. Da faller det tradisjonelle markedet til avistrykkeriene, også. Da må trykkeriene enten skrumpe mer inn, eller så må de finne nye produkter, sier Fafo-forsker Bård Jordfald.
Sammen med kollega Mona Bråten har han skrevet et notat om muligheter og løsninger for avistrykkeriene. – Det ligger litt begrensninger i den teknologien de har. Pressene er knyttet til avispapir, og de kan ikke bare begynne å trykke på glanset papir, konstaterer Jordfald.
Trykkerier flest investerte i nye presser på 1990-tallet, forteller han. Dermed er det snart tid for å investere på nytt.
Digitale ulikheter
Ifølge Fafo-notatet er trykkeriene selv enige om at det vil være færre avistrykkerier i Norge om fem til ti år, men at det er vanskelig å spå hvor fort reduksjonen vil komme og hvor nedbyggingen kommer til å skje.
Bård Jordfald konstaterer at det er aviser med mer generelle nyheter og kjendisstoff som er mest utsatt for konkurransen fra nett. (Foto: Fafo)
– De store aviskonsernene vil over på digitale plattformer, men de ligger helt forskjellig til i digitaliseringsprosessen. Alle er like opptatt av det. Men Amedia, som har masse småaviser, har et helt annet tidsvindu enn Schibsted, som har store byaviser pluss løssalgsavisen VG, sier forskeren.
Han peker på en fersk analyse som viser at bare sju prosent av verdien i Schibsted, ligger i papiravisene.
Klassekampen og Schibsted
Jordfald peker ut Klassekampen og Schibsted som ytterpunktene. Klassekampen er tro mot papir, vil bruke tid og gå stegvis, mens Schibsted er børsnoterte med investorer som er opptatt av digitaliseringsprosessen på en helt annen måte.
– Lokalavisene faller jo ikke i opplag på samme måte som riks- og regionavisene. Men for trykkeriene vil det uansett være utfordringer, ifølge Bård Jordfald.
Men er det ikke en løsning å konsolidere – det vil si å slå sammen trykkerier og legge ned noen? Så enkelt er det ikke, mener han: Aviser må komme ut på et bestemt tidspunkt, og det er grenser for hvor langt unna leseren de kan trykkes.
Alle venter på Amedia
– Akkurat nå virker det som om alle venter på hva Amedia gjør. De har sagt at så lenge deadlinestrukturen for avisene deres endrer seg frem mot 2015, så ligger trykkeristrukturen der som nå.
– Amedia er to konsern som er slått sammen, og det er klart at de har et annet fokus nå. En eller annen gang vil det skje noe, men vi kan ikke spå om når, sier Fafo-forskeren.
Annonse
I øyeblikket er papirinntektene mye større enn de digitale inntektene. Avisene sliter med å tjene penger på nett. Ingen har tatt sjansen på å legge ned papirutgaven og bli ren nettavis ennå. Østlandets Blad prøvde seg med færre utgivelser av papiravisen, men lyktes ikke, og snudde.
Dyrere å abonnere
– Derimot har avisene økt abonnementsprisene. Ser vi samlet på alle avisene i Norge, har de klart å øke abonnementsinntektene for å dekke inn fallende annonseinntekter. Annonseinntektene svikter, for annonsørene, de vil ha tak i drømmeforbrukeren. Hun er 25 år, og hun leser ikke aviser på papir, konstaterer Bård Jordfald.
Samtidig kommer nye aktører, som Google og Linkedin, inn og tar markedsandeler fra de tradisjonelle mediehusene.
Jordfald og Fafo vil ikke gå inn på spådommer. Men han antar at de som driver en liten avis, ikke bør løpe foran, men vente på hvordan de store løser utfordringene.
Avistrykkeriene begrenses av teknologien sin: Pressene kan ikke gå over fra aviser til å trykke på glanset papir. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
– Nisjeavisene øker. Jo mer generelle nyheter og kjendisnyheter du har i porteføljen din, jo mer utsatt er du for konkurransen fra internett. Akkurat nå tester alle ut hva man kan ta betalt for, og alle holder selvsagt kortene tett til brystet mens de leter etter oppskriften. sier Bård Jordfald.
Når trykkes Norges siste avis?
Og når trykkes så den siste avis i Norge? Fafo-forskerne sier det slik:
«Det kan ta 100 år – eller 25 år eller 15 år. Sett utenfra, som det vi som har skrevet denne rapporten har gjort, er svaret det samme som i pressens egne rekker. Papiraviskonseptet kan leve svært lenge, men noen ny stor oppgangsperiode er vanskelig å spore. For trykkeriene dreier det seg da om å redusere kapasitet eller finne andre markeder. Hvor lang tid avistrykkeriene har på det, vet ingen.»
