Kommunikasjonsbransjen har vokst enormt de siste årene. På ti år har antall kommunikasjonsmedarbeidere i norske departementer mer enn fordoblet seg. Det viste en rapport fra Institutt for samfunnsforskning som kom i 2013.

Bruken av kommunikasjonsmedarbeidere i departementene og medias påvirkning i politikken er et omdiskutert tema. Det har student Ragnhild Gimse Storrø skrevet masteroppgave om. 

Hun har dybdeintervjuet åtte kommunikasjonsrådgivere i norske departementer.

Hennes hovedresultat er at kommunikasjonsfolkene føler de blir styrt av medielogikken og dratt inn i politikken, som er utenfor deres ansvarsområde.

Dette til tross for at de som er ansatte i et departementet er en del av embetsverket og skal ha en nøytral rolle. Deres oppgave er å formidle politikk, ikke utvikle politikk.

En samrøre mellom politikk og administrasjon

Men jo mer negativ nyhetsdekningen er, desto mer må rådgiverne finne strategier for å for å få politikeren fram i et godt lys.

– Når rådgiverne blir bedt om å foreslå bestemte kommunikasjonstiltak for å styrke politikernes popularitet, befinner de seg i en gråsone. Det oppstår en samrøre mellom politikk og administrasjon, sier Storrø til forskning.no.

Skattefinansiert promotering av politikere?

Hun mener at samrøret skaper et omdømmeproblem for kommunikasjonsrådgiverne. De blir ofte sammenblandet med PR-rådgivere og spin-doktorer. Denne forvirringen gjør media og befolkningen mer skeptiske til bruken av kommunikasjonsrådgivere i departementene.

– De blir beskrevet som skattefinansiert politisk og personlig promotering, sier den tidligere masterstudenten.

Hun mener dette gjør at man kan stille spørsmål om kommunikasjonens legitimitet og troverdighet. Det kan være på tide og tenke nytt. Det ville vært en fordel om noen kommunikasjonsmedarbeidere faktisk ble politisk oppnevnt.

Professor er uenig

Det siste er ikke Fredrik Engelstad, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, enig med masterstudenten i. Han mener det er viktig at kommunikasjonsrådgiverne forblir i embetsverket og at man tilstreber at de skal være nøytrale.

– Det er viktige spørsmål hun tar opp. Det er klart at kommunikasjonsmedarbeideren opplever en spenning mellom politikk og byråkrati. Men spørsmålet er om man kan avskaffe denne spenningen. Jeg tror ikke det.

Mediepresset forplanter seg inn i departementsstrukturen blant annet fordi kommunikasjonsavdelingene har blitt så store og kommunikasjonssjefene har fått så sentrale plasseringer i embetsverket de siste årene, mener Engelstad.

Stort fagfelt i England

Storrø tok mastergraden ved Manchester Business School. Hun fikk den høyeste karakteren som hennes veileder Lee Edward noen gang har tildelt en masterstudent. Hun har fått tilbud om å publisere masteroppgaven i artikkelform i tidsskriftet Journal of Political Communications. 

– Medienes innflytelse på politikken er et stort forskningsfelt i England. Jeg har tilbud om å gå videre med en doktorgrad ved universitetet i Leeds, som har et tungt fagmiljø på dette. Men aller helst ønsker jeg å fortsette på en doktorgrad her i Norge, sier Ragnhild Gimse Storrø.​

Referanse:

Ragnhild Gimse Storrø: Communications Advisors in Norwegian Ministries: A Qualitative Study of Media Influence on Government Communications. Masteroppgave, University of Manchester, Manchester Business School 2014.