Tv-seeren har de siste årene gått fra kun å være en passiv mottaker, til å bli en aktiv bidragsyter. For å komme gjennom nåløyet må du fatte deg i ekstrem korthet.

I en del av medieviter Gunn Sara Enli sitt nye doktorgradsarbeid presenteres en spøreundersøkelse, der et representativt utvalg får spørsmål om hvordan de kommuniserer med tv-kanaler.

Ikke overraskende viser det seg at sms er mest utbredt. Men hvorfor bidrar seerne?

- Spill, konkurranser og lek, det å se om akkurat din mening kommer på skjermen, troner i toppen. Ønsket om å ytre sin mening i en debatt kommer ikke så høyt opp på listen, sier Enli, som har utført doktorgradsarbeidet ved Institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo.

Grov sjikane

Skal du i det hele tatt komme på skjermen med sms-meldingen din, kan du bare skrinlegge de lange resonnementene. For mange kommer det kanskje ikke som noen overraskelse at moderator kan styre sin begeistring for slikt.

Men; det er langt fra bare lengden på en melding som gjør at den aldri finner veien til skjermen.

- Det foregår en grundig siling, og mye av det som siles er grov sjikane og rasisme. Det som til slutt slipper gjennom er egentlig det mest politisk korrekte.

- Selv om mange synes ytringene som nå kommer på skjermen er populistiske, så skal folk være klar over at man allerede har vært gjennom en prosess der mye velges bort, sier Enli.

Spissformulerte meldinger uten banning, rasisme eller personhets har størst sjanse for å bli vist på TV-skjermen, ifølge Enlis avhandling.

Fem til ti ord

Som et ledd i doktorgradsarbeidet har hun også undersøkt meldinger som kom inn til det nå nedlagte debattprogrammet “19.30” på TVNorge. Enli intervjuet også en moderator, personen som velger ut sms-er som havner på tv.

Flesteparten av meldingene som kom på lufta i programnet bestod av mellom fem og ti ord, opplyser Enli.

Svært kort og kjapp må man altså være. Hvordan passer dette inn i bildet av interaktivitet med seeren som en demoktariserende faktor?

- Når nye medier kommer til følger ofte en standardforventning om økt demokratisering med på kjøpet. Det har nok ikke vært samme forventningen til sms, som da nærradioen, kabeltv, utbredt ikt-bruk og internett kom. Likevel er det stilt spørsmål ved om sms kan virke demokratiserede.

- Noen vil si at folk får en viss trening i å uttrykke meninger, mens andre vi hevde at de korte spissformulerrte sms-ytringene som flimrer over skjermen bare er forsøpling av offentligheten, sier hun.

Enli selv mener at sms-meldinger kan gi en ekstra dimensjon til et program:

- Jeg tror at folk forholder seg til debatten å en annen måte, når de får følelsen at de deltar i den ved å sende meninger per sms. Det blir en grenseoppgang mellom kringkasting og personlig kommunikasjon, sier hun.

Publikums mediekompetanse

Analysen til Gunn Sara Enli viser dessuten at mange som sender sms til debattprogrammer ønsker å dele sine personlige erfaringer med andre seere.

Men å være deltaker setter også nye krav til publikums mediekompetanse. Det resulterer i et skille mellom seere som forstår spillereglene, og de som misforstår medielogikken i tv-programmene, ifølge Enli.

- Folk blir nødt til å formulere meldingene sine innenfor visse formatkrav. Eksemplene på misforståelser er dessverre mange. Noen prøver å sende sms til reprisesendinger, andre blir alt for personlige.

- De bruker egne opplevelser og oppgir samtidig navn og telefonnummer. Det passer ikke inn i formatet, sier Enli.

Økonomiske motiver

Å sende meldinger til programmer er som kjent ikke gratis. Kostnadene kan variere kraftig med programkonseptet, så det kan nok være lurt å sjekke prisen før tomlene går amok.

Enli påpeker at tv-selskapene har sine økonomiske motiver. Men hun mener også at for de mer rendyrkede debattprogrammene, som TV2s Tabloid, vil andre motiver enn økonomiske være de viktigste.

- Sms-kommunikasjon fra leserne er mer blitt en måte å lage moderne tv på. Da Tabloid begynte med sms-meldinger, var årsaken at de ville ha flere yngre tv-seere, de slet ned å forsvare plassen i såkalt “prime time”.

- Det er mer målgruppetenknig, og kanalene oppnår at du opplever at du har investert noe i programmet når du sender inn en tekstmelding, sier Enli.

Rendyrket sms-tv

Så finnes det andre sms-tv-konsepter der redaksjonelt innhold ikke står i sentrum. I stedet er praten mellom innsenderne, musikk og konkurranser det sentrale.

- Jeg vil nok si at de mer rendyrkede sms-semdingene på tv, for eksempel de på nattestid, tidvis bærer sterkt preg av å være til for å gi ekstrainntekter til tv-selskapene. Motivet er åpenbart å produsere mest mulig tv med lavest mulig produksjonskostnader, og aller helst med overskudd, sier Enli.

Gunn Sara Enlis doktorgradsdisputas finner for øvrig sted fredag 14. september, kl. 09.15 i Universitetets gamle festsal, Domus Academica, Oslo sentrum.

Referanse:

Gunn Sara Enli The Participatory Turn in Broadcast Television. Institutional, editorial and textual challenges and strategies. Doktoravhandling. Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo