Annonse

Katastrofefilm som debattinnlegg

I dag kommer klimakatastrofen til filmlerretet. "The day after tomorrow" ønskes velkommen av mange klimaforskere, selv om vitenskapen bak filmen er like hullete som en nettingstrømpe.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

I “Independence Day” var det utenomjordiske som truet med å utslette sivilisasjonen slik vi kjenner den. I regissør Roland Emmerichs nyeste spektakulære actionfilm er det den menneskeskapte globale oppvarmingen som får fantastisk katastrofale følger:

Istid på et blunk

I løpet av én uke går verden fra å være slik vi kjenner den i dag, til å bli kastet ut i en ny istid. Årsaken er at havets omveltning stopper opp. Dette medfører blant annet hagl på størrelse med fotballer i Tokyo, og en 50 meter høy kjempebølge som skyller inn over New York med påfølgende dramatisk stigning av havnivået. Havet rekker i tillegg knapt å stige før det fryser over.

Gigantiske tornadoer river Los Angeles i fillebiter. Kjempestormer suger iskald luft fra de øvre lag av atmosfæren ned til jordoverflaten. Temperaturen faller dermed ned til mer enn 100 minusgrader, slik at de som er uheldige nok til å befinne seg utendørs, øyeblikkelig stivner til ispinner. Det hele skjer så fort at myndighetene må nøye seg med å evakuere den sørlige halvdelen av USA. De som bor i nord er fortapt.

Politisk agenda

- En del av grunnen til at vil lagde denne filmen, var å heve bevisstheten om miljøet, har produsent Mark Gordon sagt.

- Filmens virkelige styrke er å skape bevissthet om temaet global oppvarming, har Jeffrey Godsick, talsmann for filmselskapet Fox, uttalt.

"Los Angeles får juling av en mengde tornadoer i denne filmen. (Foto: Fox Film)"


 

- Min hemmelige drøm er at denne filmen skal få politikerne til å handle, sa regissør Emmerich til Spiegel Online tidligere denne måneden.

Vitenskapen

På samme måte som all science fiction, inneholder filmen fragmenter av vitenskapelige fakta:

Behagelige temperaturer på den nordlige halvkule henger blant annet sammen med den globale sirkulasjonen i havet, som frakter varmt vann fra tropene opp mot nord. Her hjemme hører vi ofte om hvordan Golfstrømmen mildt kjærtegner kysten.

I Nord-Atlanteren synker nedkjølt vann til havets bunn. Mellom Grønland og Færøyene er det en undersjøisk foss som er mye større enn de største elvene vi kjenner på land. Fra havbunnen ruller det nedkjølte vannet tilbake mot sør, over store fjellformasjoner under vann, og på veien blandes det ut med varmere vann. Slik får vi sirkulasjonen som kalles havets omveltning, som Golfstrømmen er en del av.

Det er ikke første gang det spekuleres i hva som vil skje dersom denne stopper opp. For mange virker temaet kjent, for forskerne har snakket om dette lenge - og de har stilt spørsmålet om det er mulig at den vil stoppe opp på grunn av global oppvarming.

- Det er feil

"En kjempebølge skyller inn over New York i en av filmens mest dramatiske scener. (Foto: Fox Film)"

I filmen blir Atlanterhavet mindre salt fordi den arktiske isen smelter. Utvanningen stopper nedsynkningen av vann i Nord-Atlanteren, og dermed også det globale havsirkulasjonssystemet som ifølge filmens vitenskap drives av at det salte og nedkjølte (tunge) vannet synker til bunnen.

I dag vil de fleste forskere si nei, havets omveltning vil ikke stoppe opp, men forandringer kan ikke utelukkes.

- Scenariet som beskrives i filmen har som forutsetning at nedsynkningen av vann i nord er drivkraften for havets omveltning, som i sin tur er ansvarlig for å bringe varmt vann til nordområdene i Atlanterhavet. Altså; hvis nedsynkingen stopper, så stopper omveltningen. Det er feil. Som når du heller saft i et vannglass, må det tilføres energi utenfra ved å røre om i glasset, for at safta ikke skal bli liggende på bunnen. Det er vinden og tidevannskreftene på grunn av månen som driver omveltingen, ikke nedsynkingen av tungt vann i nord, sier oseanograf Lars Petter Røed ved Meteorologisk institutt.

- Kan skape debatt

Han syns likevel filmen var underholdende, og mener den kan bidra i positiv retning.

- Det som er bra med filmen, er at den kan skape debatt. Alle bør være klar over at bakteppet som blir servert ikke er vitenskapelig basert. Slike forandringer foregår selvfølgelig ikke over seks til åtte dager, dette må vi se på som et dramaturgisk nødrim, sier han.

- Slik sett har ikke filmen noe med virkeligheten å gjøre, men vi vet jo at det har vært katastrofale klimaendringer tidligere. Derfor er det all grunn til å ta inn over seg at dramatiske klimaendringer kan skje. Jeg syns derfor filmen gir et positivt og underholdende bidrag til klimadebatten, og er et helt greit innspill overfor politikere og lekfolk, sier Røed.

- Men hva med folk som ikke er like godt informert som deg?

- Vi er selvfølgelig veldig imot selve det vitenskapelige resonnementet bak filmen. Jeg har ikke noe tro på en ny istid som følge av global oppvarming, sier Røed.

- Kanskje nødvendig

Han er ikke den eneste som likevel syns filmen er bra fordi den “kan skape debatt”.

- Regissøren maler fanden på veggen og tar en del snarveier, men dette er kanskje nødvendig både for å konkurrere om kinogjengere og gi flere øynene opp for det globale eksperimentet vi bedriver med klimasystemet (sic), heter det i en artikkel på nettsidene hos Greenpeace.

Greenpeace og andre interesseorganisasjoner bruker filmen for å understøtte sin egen argumentasjon. For eksempel har Greenpeace opprettet et eget nettsted basert på filmen, på www.thedayaftertomorrow.org. Nettstedet skal fortelle deg hvilke konsekvenser den globale oppvarmingen har, og hvilke aktører som har ansvaret.

Pentagonrapport og BBC-program

"En aldri så liten storm suger iskald luft fra stratosfæren som gjør at folk i filmen fryser tvers igjenom før de rekker å hutre. (Foto: Fox Film)"

Den premiereklare filmen er ikke alene om å spekulere i scenariet ny istid. Det samme scenariet ble nemlig lagt frem for det amerikanske forsvarsdepartementet - i en hemmelig rapport fra Pentagon, tidligere i år. I publikasjonen Cicerone, fra Cicero, Senter for klimaforskning, kommenterer informasjonsleder Tove Kolset Pentagon-rapporten:

“Det har blitt avfyrt enda et skremmeskudd i klimadebatten. Det blir ropt “ulv, ulv”, så mange ganger at den alminnelige leser og lytter lar informasjonen prelle av, eller blir ytterligere forvirret. Debatten synliggjør uenighet blant forskere, og leseren får ikke tak i hva som er science og hva som er fiction.”

I den samme utgaven av Cicerone kritiserer tre forskere fra Meteorologisk institutt et BBC-program sendt av Schrödingers katt på NRK, som konkluderte med at en ny istid her i nord er sannsynlig innen 50 år på grunn av global oppvarming. Lars Petter Røed var en av forfatterne bak kritikken, som slår fast at spekulasjonene i programmet var begrunnet ut fra ufullstendige og feilaktige forutsetninger.

Forkludret debatt

- Hvorfor kommer akkurat denne typen spekulasjoner nå fra flere forskjellige hold samtidig?

- Å fremstille en dramatisk og hurtig klimaendring henimot en ny istid i en periode hvor alle snakker om global oppvarming er selvfølgelig stoff som selger i dagens medieverden. Det er nettopp dette som forkludrer debatten. Mange har forutinntatte meninger om dette, og mediene fokuserer dessverre ikke på den debatten hvor man prøver å finne frem til økt innsikt. En åpen debatt selger ikke mer. Debatten føres på underholdningspremisser hvor man fokuserer på å kåre en vinner heller enn å øke lekfolks innsikt, sier Røed.

"Forskrekket meteorolog innser at værmeldingen kommer til å bli noe spesiell. (Foto: Fox Film)"

- Hvem er det som prøver å vinne debatten?

- Tja, dersom noen for eksempel har interesse av at det ikke skal forskes på klimaendringer, bruker de kanskje vikarierende argumenter, sier Røed.

- Klimaforskere må jo skaffe penger til egen forskning. Bruker ikke de vikarierende argumenter noen ganger?

- Forskere er bare mennesker vi også, og det er nok fristende for mange forskere innimellom, sier Røed.

Washington

I Washington har filmen skapt politisk kontrovers. Miljøforkjempere bruker den til å angripe Bush-administrasjonen, fordi de mener global oppvarming ikke blir tatt på alvor. Samtidig driver industrigrupper lobbyvirksomhet for at filmen ikke skal bidra til vedtak om å begrense utslippene av CO2.

Tidligere visepresident Al Gore sammenligner filmens overdrivelser med Bush-administrasjonens tilnærming.

- Det er to sett med fiksjon. Det ene er filmen, det andre er Bush-administrasjonens presentasjon av global oppvarming. De prøver å overbevise folk om at det ikke er noe virkelig problem, ingen grad av sikkerhet fra forskerne om temaet, sa han ifølge New York Times på en pressekonferanse arrangert av MoveOn.org, en liberal forkjempergruppe.

Doble reaksjoner

Den britiske avisa Guardian spådde allerede i mars måned at presidentkandidat John F. Kerry kom til å vinne det amerikanske presidentvalget - ikke på grunn av problemene i Irak, men på grunn av filmen “The Day After Tomorrow”.

Det får tiden vise, men filmen har i alle fall fått rikelig med medieoppmerksomhet så langt.

Spesialførvisninger for klimaforskere rundt om i verden har utløst flere motstridende reaksjoner. Klimaforskere omfavner agendaen filmen setter, samtidig som de tar avstand fra det vitenskapelige innholdet.

Urealistisk men viktig?

- Jeg håper filmen vil øke bevisstheten omkring menneskenes innvirkninger på klimaforandringer, sier David Viner, klimaforsker ved University of East Anglia in Norwich, til tidsskriftet Nature

Sir David King, vitenskapelig sjefsrådgiver for Storbritannias myndigheter, kritiserer filmen for å være urealistisk, samtidig som han håper at mange vanlige amerikanere vil strømme til kinosalene.

- Jeg håper det amerikanske publikum vil se den. Det er veldig viktig at vi alle sammen tar det vitenskapen sier til etterretning, og det inkluderer amerikanske politikere, sier han til BBC.

Forvisning før forvisningen

"Den plutselige istiden gjør at amerikanerne må flykte til Mexico. (Foto: Fox Film)"

Klimaforskere i Norge var på en egen førvisning av filmen på Cinemateket i Oslo før pressevisningen av filmen fant sted. Allerede dagen før pressevisningen kom derfor en pressemelding fra Bjerkenssenteret i Bergen. Denne refererer til forskerne Eystein Jansen og Helge Drange, og siterer:

- Selv om filmen er basert på kunnskap om vårt klimasystem, har endringene som vises i filmen lite å gjøre med det som forventes av klimaendringer i inneværende århundre. Utgangspunktet om at havsirkulasjonen brått stanser er usannsynlig. En brå havnivåstigning som den som vises i filmen er umulig. De dramatiske scenene er derfor ikke troverdige. Men at menneskeheten er i ferd med å endre jordens klima er det få som betviler. Det er sannsynlig at dette vil føre til endringer i ekstremvær. Vi vil oppleve tørke, store nedbørmengder og stormer, i tillegg til en mer langsiktig temperaturøkning.

Kanskje det med egne spesialførvisninger av katastrofefilmer for forskere og eksperter kan bli en trend, slik at de kan bruke underholdningen til å argumentere for hvorfor de trenger flere forskningsmidler. Vi venter i spenning på pressemeldingen fra astronomene neste gang UFOene invaderer filmlerretet.

Lenker:

Cicerone: Ny istid under global oppvarming?
Greenpeace: The Day After Tomorrow
Washington Post: Apocalypse soon?
BBC: Climate film ‘flawed but useful’
Guardian: Now the Pentagon tells Bush: climate change will destroy us
Nature: Disaster Movie Makes Waves
New Scientist: Scientists stirred to ridicule ice age claims
New York Times: Global Warming Ignites Tempers, Even in a Move

Powered by Labrador CMS