Unntaket som bekrefter regelen. Faksimile fra nettugaven av Addis Admass, en av de etiopiske avisene Agaredech Jemaneh har studert.
Kvinner fraværende i etiopiske aviser
I det likestilte Norge er bare hver tredje mediekilde en kvinne. I Etiopia er de nesten usynlige; for hver kvinnelige kilde i de største avisene, er det ni menn.
Etiopia er en republikk i det nordøstlige Afrika, på Afrikas horn.
Landet har nesten 90 millioner innbyggere.
To av tre voksne er analfabeter, og bare én prosent av den voksne befolkningen leser en avis daglig.
I Norge leser halvparten av den voksne befolkningen minst en papiravis daglig.
I norske medier er to av tre kilder menn. Tallene varierer fra mediehus til mediehus, men bildet er ganske entydig – redaksjonene foretrekker mannlige kilder fremfor kvinnelige.
– Også i Etiopia er andelen kvinnelige kilder veldig lav, sier forsker Agaredech Jemaneh.
I sitt doktorgradsarbeid ved UiT - Norges arktiske universitet, har Jemaneh funnet ut at bare hver tiende kilde i etiopiske medier er en kvinne.
Trenger hjelp
Den etiopiske forskeren har også dokumentert at de kvinnene som faktisk slipper til i etiopiske aviser, får helt andre roller enn det menn gjør.
– Mens menn representerer seg selv, makt og lederskap, fremstår kvinnene oftere som ofre, sier Jemaneh.
Ifølge professor og medieforsker Elisabeth Eide, er dette veldig likt måten norske medier omtaler for eksempel afrikanske kvinner.
‒ Tradisjonen med å skrive om særlig kvinner fra andre verdensdeler som undertrykte og i behov av vår hjelp står sterkt, har Eide tidligere uttalt til forskning.no.
Jemanaeh påpeker at selv om det er store utfordringer i det etiopiske samfunnet med tanke på andelen kvinnelige ledere, politikere og samfunnstopper, er det likevel ingen grunn til at kjønnsforskjellen blant kildene skal være så stor i avisspaltene.
Mer likestilt
Til daglig underviser Agaredech Jemaneh i journalistikk ved universitetet i Addis Abeba. De sist sju årene har hun i tillegg pendlet mellom den etiopiske hovedstaden og Tromsø. I forskningen sin har hun gransket to av de største avisene i hjemlandet, en privateid tabloidavis og en fullformat, statseid avis.
Hun leste alle utgavene fra år 2000, det året Etiopia fikk en lov som bedret kvinners rettigheter og sikret et mer likestilt samfunn mellom menn og kvinner.
– Jeg valgte år 2000 fordi den nye loven la til rette for store endringer i samfunnet vårt, og jeg ønsket å se hvordan dette slo ut i mediene, sier Jemaneh.
Selv om innholdet i avisene var forskjellig, var andelen kvinnelige kilder rundt ti prosent i begge avisene – en prosentandel som hun mener ikke har endret seg vesentlig de siste 14 årene.
Kvinner velger menn
Forskningen fra Etiopia viser også at det ikke utgjør noen vesentlig forskjell om det er mannlige eller kvinnelige journalister som skriver sakene. Alle foretrekker mannlige kilder – også det en trend som er gjenkjennelig i norske redaksjoner.
– Det utgjør ingen forskjell på om det er kvinner eller menn som skriver sakene, konkluderer også tidligere Nordlys-redaktør, Marit Rein.
Annonse
I 2002 ledet hun et internt prosjekt i avisen, der målet var å få opp andelen kvinnelige kilder fra 16 prosent til 32 prosent i løpet av et år. Det klarte de.
– Men straks prosjektet ble avsluttet og det daglige fokuset ble borte, sank andelen kvinnelige kilder tilbake til utgangspunktet, sier Rein.
Da Agaredech Jemaneh var i Tromsø for å forsvare doktorgradsavhandlingen sin, møtte hun tidligere redaktør i Nordlys, Mari Rein, for å diskutere hva man kan gjøre med at journalister bruker få kvinnelige kilder. (Foto: Stig Brøndbo)
Skaper virkeligheten
Da Jemaneh var i Tromsø for å forsvare doktorgradsavhandlingen sin, møtte hun den tidligere redaktøren i Nordlys for å diskuterte likheter og ulikheter i den etiopiske og den norske kildeverdenen.
Begge mener det er viktig å arbeide for å heve andelen kvinnelige kilder og hvordan kvinner blir fremstilt i mediene.
– Journalistene speiler ikke bare virkeligheten, de skaper den også. Og ved å la være å skrive om kvinner, gjør det noe med samfunnet vårt og den samfunnsutviklingen vi ønsker tar lengre tid, mener Jemaneh.
