BitTorrent-teknologi, som for det meste brukes til ulovlig fildeling over internett gjennom egne portaler og programmer, er film- og musikkbransjens store hodepine. Mange vil kanskje kalle det en krig.

Og krigføringens første bud er jo: ”Kjenn din fiende!”

Der får bransjeaktørene nå hjelp fra en gruppe forskere ved University Carlos III in Madrid (UC3M), som har sett nærmere på hvem fildelerne er, og hva som motiverer dem.

- Suksessen til BitTorrent er basert på at en liten gruppe på rundt 100 brukere, forteller Ángel Cuevas til forskning.no.

Han er doktorgradsstipendiat og en av hovedforfatterne av studien.

- Disse brukerne gjør innhold tilgjengelig for massevis av andre mennesker, og hovedmotivasjonen deres er å tjene penger på det.

“Lønn” på 60 000 kr. 

Forskerne har identifisert de virkelig store opplasterne ved å overvåke hva som lastes opp på nettsidene The Pirate Bay og Mininova. De har så brukt IP-adressene, datamaskinen eller serverens unike nettadresse, for å finne ut hvem fildelerne er. Cuevas og kollegene ble overrasket over hvor få som faktisk er sentrale.

- Vi visste jo at det var noen sentrale opplastere i dette systemet, men at de var såpass få var overraskende, sier Cuevas.

De 100 brukerne er ansvarlige for 66 prosent av alt innholdet på sidene. Dessuten er hele tre fjerdeler av alle filer som lastes ned, opprinnelig gjort tilgjengelig av denne gruppen.

Og det kan være gode penger å tjene på å være størst på nett:

- For de virkelig store, som satser på å tjene penger på reklame og lignende, kan daglig inntekt være på mellom 400 og 1000 dollar, forteller Cuevas.

Altså et sted mellom 2000 og 5500 kr per dag. Et forsiktig regnestykke viser at dette tilsvarer en månedlig inntekt på cirka 60 000 kr.

- Ikke undervurder aktivismen

Hendrik Storstein Spilker er førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU i Trondheim, og arbeider med fildelingsproblematikken.

- Jeg stiller meg tvilende til om økonomiske motiver er eneste drivkraft for disse store opplasterne, sier han.

Det har nemlig vært mye snakk om fildelernes idealistiske, mer Robin Hood-aktige motivasjon. Særlig var dette et stort tema i forbindelse med rettssaken mot svenskene bak The Pirate Bay, som etter eget utsagn drev på av idealistiske grunner.

- Slik jeg kjenner fildelingshistorien, er den drevet av en rekke aktivister som motiveres ut ifra en delings- og åpenhetsideologi, og den skal man ikke undervurdere, sier Spilker.

- Dessuten er det en hackerspirit som kan være ganske sterk, gleden i det å lure systemet.

Deler på forskjellige måter

Cuevas åpner også for at økonomi kanskje ikke er hele motivasjonen for fildelerne.

- Robin Hood-delerne finnes jo også. Slik vi har beregnet det, driver litt under halvparten av de 100 brukerne med fildeling av ideologiske grunner, sier han.

De mer altruistiske brukerne skilte seg gjerne ut ved at de laster opp andre typer filer, forteller Cuevas:

- De holder seg oftere unna de virkelig store Hollywood-filmene og musikkutgivelsene, og satser heller på mindre og lettere filer. Dessuten legger de ofte ved en oppfordring om å dele videre, å ”seede”.

En som seeder har en hel fil tilgjengelig på sin maskin, og åpner den for opplasting. Dess flere som seeder en fil, for eksempel en film, dess raskere nedlastingshastighet er det mulig å få.

De mer profesjonelle fildelerne legger heller ved reklame for egne, private torrentsider.

- På disse sidene tilbyr de bedre nedlastingshastigheter og kvalitetsgarantier, mot at brukerne enten stiller sitt utstyr til rådighet slik at systemet får mer lagringskapasitet og mulighet for raskere nedlastinger, eller rett og slett mot at de betaler for medlemsskap, sier Cuevas.

En blanding av begge motivasjoner

Spilker påpeker at den økonomiske motivasjonen er en slutning forskerne har dratt på egenhånd.

- De har jo ikke fått disse masseopplasterne i tale. De slutter seg til konklusjonen ut ifra en antagelse om at det er trafikk, annonseinntekter og litt abonnenter som teller, sier han.

- Men åpner ikke denne forskningen for at man kanskje har undervurdert profitt som motivasjon for fildelerne?

- Joda, og det er for så vidt en kjent sak at det kan være litt av begge deler. Grunnleggerne av en av de aller første musikkdelingssidene, Kazaa, var jo veldig eksplisitt økonomisk motivert. Svenskene bak The Pirate Bay, derimot, begrunner aktiviteten i ideologiske hensyn, sier Spilker.

- Det illustrerer jo at begge motiver kan være tilstede. Men jeg tenker jo at man sannsynligvis kunne funnet andre og enklere måter å tjene penger på, dersom motivet var å bli rik, avslutter han.

Kilde:

Pressemelding, UC3M: A research study identifies who uploads the majority of the content to the P2P piracy networks