Annonse

Bakgrunn: ABC om 3D

Hvordan virker 3D på kino og TV? Her kan du endelig skjønne poenget med de dustete, men helt nødvendige 3D-brillene.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Du sitter på kino – og løfter instinktivt hendene for å verge deg mot monsteret som kommer susende ut av lerretet, gjennom kinosalen og rett mot popcornbøtta.

Hvordan er det mulig? Det er mulig – takket være dine to øyne, som ser verden fra litt forskjellige vinkler. Det er også takket være din fantastiske hjerne, som setter sammen bildene fra de to øynene og tolker dem.

Slik får du en opplevelse av 3D – altså tre dimensjoner, ikke bare lengde og bredde på en flate, men også dybde.

Takk også oppfinnerne av 3D-systemene på kino og TV, de systemene som sender venstre bilde til venstre øye og høyre bilde til høyre øye – på forskjellige måter.

Ja, for det er flere systemer. Bla deg gjennom animasjonen over, så får du se dem alle. Nedenfor kan du lese om de to vanligste systemene.

RealD: Polaroidfiltre

"Polaroidbrille for RealD. (Foto: Dave Pape)

I kinosystemet RealD 3D brukes engangsbriller med polaroidfiltre. Da svinger lysbølgene fra venstre og høyre bilde i hver sin retning, og kan skilles fra hverandre med tilsvarende motsatte polaroidfiltre i brillene.

Skjermen må være av en spesiell type som bevarer polariseringen av lyset fra framviseren. RealD 3D er det vanligste systemet på norske kinoer.

XpanD 3D: Aktive LCD-“blunkebriller”

RealD bruker briller uten noen elektronikk, i motsetning til XpanD 3D.

Et infrarødt styresignal sendes til en mottaker i brillene, som veksler mellom å være mørke eller gjennomsiktige annenhver gang i takt med vekslingen mellom høyre og venstre bilde på lerretet.

XpanD 3D er mindre praktisk på kino. Brillene er dyre på grunn av elektronikken. I 3D-TV er de det vanlige systemet.

Lenker

Nettsider fra produsentene av 3D-systemer:

Dolby 3D

RealD 3D

XpanD 3D

Powered by Labrador CMS