Det kommer frem i en undersøkelse fra NTNU. Forskerne har sett på hvordan lærere i Norge og Finland opplever medienes skriverier om PISA-undersøkelsen (se faktaboks).

Studien ble gjort i 2009, rett etter at forrige runde med PISA-resultater ble offentliggjort. Da var historien enkel:

Finland gjør det godt i slike internasjonale tester, mens norske elever er langt under det nivået vi ønsker de skal være på.

Oppslag om de dårlige norske elevene tærer mest på lærere som arbeider på skoler der ungene kommer fra dårligst kår.

– Lærere som jobber i lavstatusområder, der det er større problemer og skolene kommer dårligere ut i nasjonale undersøkelser, er de som føler det mest på kroppen når negative oppslag kommer, sier Audun Fladmoe, tidligere doktorgradsstipendiat fra NTNU og en av studiens forfattere.

– De synes det er frustrerende og urettferdig.

Er skolekretsens velstand viktig?

Fladmoe og professor Håkon Leiulfsrud har snakket med finske og norske lærere i fokusgrupper. I gruppene har de presentert et knippe overskrifter og avisartikler om PISA-undersøkelsene, for å forsøke å trigge frem lærernes oppfatning av det som skrives.

Det har de gjort i en finsk og en norsk by på omtrent samme størrelse.

Dessuten har de valgt ut en skole i et høystatusområde og en i et lavstatusområde i hver by, for å se om sosioøkonomisk bakgrunn har noe å si for oppfatningene.

• Les også: Slår tilbake mot PISA-kritikk

Noen steder bor det flest økonomisk velstående foreldre med høy utdanning og stort engasjement for podens skolegang. Andre steder er foreldrene mer ressurssvake, og har kanskje ikke anledning til å involvere seg like mye.

Uthengt i lavstatusområder

Det viste seg at området du bor i har mer å si enn hvilket land du kommer fra, forklarer statsviteren:

– Det er interessant at lærerne i lavstatusområdene i Norge føler seg uthengt, mens at de som jobber i høystatusområder ikke forstod problemstillingen like godt. Hos dem var jo alt ganske bra uansett, sier han.

I studien har Fladmoe og Leiulfsrud anonyme sitater fra samtalene med lærerne. Der kommer de forskjellige oppfatningene tydelig til syne.

– Jeg synes testene stigmatiserer visse skoler. For vi har en helt annen gruppe elever, jeg mener, sammenlignet med andre skoler. De tror vi er en dårlig skole fordi resultatene har blitt dårligere, men de tar ikke hensyn til utgangspunktet [elevsammensetningen], fortalte en norsk lærer fra en lavstatusskole.

En lærer fra et område med mer ressurssterke elever så ikke testen som et press. Som personen sa:

– Jeg tenker på den klassen jeg hadde i fjor (…), det var en av de svakeste klassene vi har hatt på årevis. Selv de kom på andreplass i de nasjonale prøvene.

Motsatt for finnene

– I Finland var det motsatt, fortsetter Fladmoe.

– Der sa lærerne i lavstatusområdene at de hadde så mye problemer fra før, de hadde ikke tid til å bry seg om suksesshistoriene i media. I høystatusområdene var historien mer ”ja, vi er flinke, dette er beviset på at Finland har dyktige og høyt utdannede lærere”.

– Lærerne har god utdanning, og de er ikke late, uttalte en av de finske lærerne fra høystatusskolen i løpet av studien.

Lærerne fra den finske lavstatusskolen satte i gang en helt annen type diskusjon i sine samtaler med forskerne:

– Det [PISA] er ikke så viktig for meg heller. Jeg tror jeg bekymrer meg for barna som ikke har det så bra her i Finland. Vi har så mange slike problemer. Det er viktigere for meg, sa en av studiedeltagerne derfra.

Foreldre peker finger, men hvor er de selv?

Forklaringen, mener Fladmoe og Leiulfsrud, er at det er den fortellingen du kjenner deg best igjen i som gjør mest inntrykk på deg.

– Om det blir for dårlig kobling mellom opinionsklimaet og den hverdagsvirkeligheten lærerne møter, føler de seg også mindre truffet av medienes oppslag, sier Fladmoe. 

• Les også: Matte-suksess med nivådelt undervisning

Det er ikke bare mediene som kan legge press på lærerne. Også barnas foreldre leser aviser og ser på nyheter, og hvordan de oppfatter resultatene kan ha en påvirkning i seg selv.

– Foreldrene er jo langt mer involvert i høystatusområder, som kan være en kilde til press, men også til støtte for lærerne, sier Fladmoe.

Det er for eksempel vanligere at foreldrene forsvarer egne lærere og skoler i høystatusområder når mediene slår opp dårlige resultater, skriver de to forskerne i studien.

– Lærerne i lavstatusområder pekte derimot mer på at i Norge klager alle på læreren, men hva med foreldrene? Når de ikke følger opp, ikke bryr seg og det er så mange sosiale problemer i et område, føler lærerne det som urettferdig når alt blir deres feil.

Ikke se oss blind på Finland

Når det skrives om de internasjonale prøvene her i Norge pekes ses det gjerne til finnene som et eksempel på hvordan det bør gjøres.

Finnene selv er kanskje ikke like enige i den virkelighetsoppfatningen, forteller Fladmoe.

– I begge land opplever lærerne at yrkesstatusen deres går ned. I Norge fremstilles Finland som så bra, men vi fant at finnene selv er frustrerte over mange ting. Mens vi i Norge snakker om stabilitet i den finske skolen, ser de finske lærerne gjerne skolen sin som gammeldags, sier han.

• Les mer om det: Store forskjeller mellom norsk og finsk lærerutdanning

Norge har hatt flere reformer i skolen de siste par tiårene, mens det finske skoleverket har vært mer eller mindre stabilt i 30 år.

– Det finnes finske akademikere som har hevdet at myndighetene bruker undersøkelser som PISA bevisst for å legitimere status quo, slik at de dermed ikke behøver å satse så hardt på forbedringer, sier Fladmoe.

– Skriv noe positivt

De foreløpig siste PISA-undersøkelsene ble gjennomført våren 2012. Resultatene derfra vil bli publisert i desember i år.

På spørsmål om norske medier bør endre måten de skriver om internasjonale skoleundersøkelser på, svarer Fladmoe at det ikke er noe de har vurdert spesielt i denne studien.

Lærerne selv har imidlertid vært inne på tanken:

– De norske lærerne i lavstatusområdene fortalte i hvert fall at de syntes det var på tide at mediene skrev noe positivt, sier Fladmoe.

Kilde:

A. Fladmoe og H. Leiulfsrud (2012) How teachers experience the opinion climate on education in Norway and Finland. Nordic Studies in Education, vol. 32, side 159-176 (les sammendrag)