54 prosent av norske foreldre med Internett hjemme oppgir at de snakker veldig lite, eller ikke i det hele tatt, med barna sine om sikker bruk av Internett. Bare ti prosent sier at de tar opp temaet ofte.

- Det vil si at over 380 000 foreldre ikke har peiling på hva som foregår, eller gir blaffen, sier Bjørn Kvernberg ved MMI. Han er ansvarlig for undersøkelsen, som er en del av et stort europeisk forskningsprosjekt om internettsikkerhet ledet av Statens filmtilsyn.

Teknoterskel

Forskerne tror kommunikasjonssvikten skyldes foreldrenes teknologiterskel.

- Foreldrene tror at Internett handler om teknologi. De har en teknologiterskel og føler seg bakpå når barna kan mer enn dem. De ser ikke at det ikke handler om teknikk, men om å lære barna verdier og kildekritikk, sier Elisabeth Staksrud i Statens filmtilsyn.

Hun koordinerer det europeiske forskningsprosjektet, som har et budsjett på rundt 20 millioner norske kroner.

Snakker ikke om ukomfortable ting

Hele 86 prosent av norske foreldre sier at barna ikke snakker med dem om situasjoner på Internett som har fått dem til å føle seg ukomfortable eller uvel. Bare ni prosent svarer definitivt ja på spørsmålet om barna har snakket til dem om slike situasjoner.

Samtidig har Nettsvermere, en tidligere kvalitativ undersøkelse fra Statens filmtilsyn, vist at alle de spurte barna hadde opplevd ukomfortable ting på nettet.

På tross av dette har foreldrene selv en oppfatning av at de vet hva barna deres driver med. Omtrent 90 prosent mener de kjenner barnas internettbruk ganske eller veldig godt.

Tror barna driver med skolearbeid

Bare ti prosent oppgir at de kjenner barnas internettbruk dårlig eller ikke i det hele tatt, og mange (31 prosent) oppgir at de ofte sitter sammen med barna når de surfer på nettet.

Samtidig viser undersøkelsen at PCene som barna benytter oftest ikke står i noen av familiens fellesrom.

Over 40 prosent av de norske foreldrene tror barna bruker mesteparten av tiden på Internett til skolearbeid. Over halvparten (51 prosent) av norske foreldre til barn mellom 6 og 16 år tror at bara deres har lært hva de skal gjøre når de kommer opp i ukomfortable situasjoner på nettet.

Reglene handler om tidsbruk

43 prosent av norske foreldre tror også at barna deres aldri har vært inne i en pratekanal, eller et såkalt chat room.

Når det gjelder reglene foreldrene setter opp for barnas internettbruk, handler de fleste (44 prosent) om hvor lenge barna får lov å surfe, mens langt færre (11 prosent) har laget regler som sier at barna ikke har lov å gi fra seg personlig informasjon på nettet.

Kommunikasjonssvikt

- Det er noe som skurrer her. Foreldrene sier de vet hva barna gjør, samtidig som de oppgir at de ikke snakker med dem. Det er åpenbart en eller annen kommunikasjonssvikt, sier Staksrud.

Prosjektet som undersøkelsen er en del av heter SAFT (Safety and awareness for tweens), og ledes av Statens Filmtilsyn, med syv samarbeidspartnere i fem land. MMI og IKT-Norge er norske partnere. Undersøkelsen om foreldres kunnskap om egne barns internettbruk er gjennomført i Norge, Danmark, Sverige og Island.

Den består av telefonintervjuer gjennomført av MMI, og omfatter i alt 3 200 foreldre; 800 i hvert land, og det er bare foreldre i familier med tilgang til Internett hjemme som er spurt.

- Ungenes arena

Generelt sett viser resultatene at norske foreldre snakker lite med barna sine om internettsikkerhet sammenlignet med resten av Norden, og at de heller ikke er helt oppdaterte på sine egne barns nettvaner, selv om de tror de er det.

- Ungene føler veldig at dette er deres arena, sier Staksrud.

Hun mener voksnes mangel på kunnskap om Internett er et problem på flere områder. Når barna viser seg å ha bedre tekniske ferdigheter enn de voksne, føler foreldrene seg underlegne.

- Et annet problem er at barna ikke respekterer den kunnskapen foreldrene faktisk har. Grunnlaget for dialog faller dermed bort. Dette må rettes opp, sier Staksrud.

Passive foreldre

- Foreldrene blir skremt av at barna kan mer om Internett, men de burde ikke bli skremt, for de har kunnskap som barna trenger; de kan mye mer om kildekritikk og det å forholdet seg til innholdet i medier, sier rådgiver Jørgen Kirksæther ved Statens filmtilsyn.

- Foreldrene sier at de har kontroll, men så viser det seg at mange ikke følger med i det hele tatt. De har stilt seg på den ene siden som den uvitende part mye mer enn vi hadde trodd på forhånd, sier Bjørn Kvernberg.

Han mener foreldrene er litt naive og late, og legger mest vekt på de tradisjonelle farene, som for eksempel pornografi.

- Barna har helt klart sin egen verden, og denne skal vi undersøke i neste trinn av prosjektet, sier Kvernberg.

Barneundersøkelse kommer

Undersøkelsen som nå er publisert, er nemlig bare første skritt på veien. I neste runde skal forskerne spørre barna de samme spørsmålene. De regner med at misforholdet mellom foreldrenes oppfatninger og barnas virkelighet kommer til å bli tydeligere. Resultatene fra barneundersøkelsen kommer i mai.

Prosjektet har tre deler; koordineringen i Europa, en omfattende og komparativ undersøkelse om dagens situasjon for å kartlegge informasjonsbehovet, og deretter utarbeidelse av målrettet informasjon.

- Internasjonalt er det et helt nytt og unikt prosjekt, og vi satser på at dette skal bli en standard for hvordan man kartlegger barns og foreldres internettbruk i fremtiden, sier Kirksæther.

Nettportal kommer i april

Den viktigste ressursen vil bli en nettportal som skal fungere som en samlet informasjonsressurs for alle brukere; foreldre, barn, lærere, presse, organisasjoner og politikere. Portalen skal være klar midt i april.

Mens 73 prosent av svenske foreldre mener det er foreldrene selv som bør ha ansvaret for å håndtere og overvåke innholdet på Internett, mener bare 29 prosent av norske foreldre det samme. 26 prosent av foreldrene i dette landet mener det er myndighetene som har ansvaret.

- Det er en utfordring å få foreldrene til å tro på seg selv, og på sine evner som oppdragere, sier Staksrud.

Utgangspunktet for SAFT er at det aller meste av barn og unges internettbruk er av positiv karakter, men Statens filmtilsyn etterlyser en bedre dialog mellom foreldre og barn.

Lenker:

Informasjonsportalen: Safety and awareness for tweens
Rapport fra Statens filmtilsyn: Nettsvermere
Statens filmtilsyn: Norske foreldre kommer til kort i forhold til barnas Internettbruk
Statens filmtilsyn: Om Internett