Kunstige rosa diamanter som veier opp mot en kvart kilo kan bli mulig med ny metode utviklet av amerikanske forskere. Diamantene kan blant annet bli brukt i framtidas superdatamaskiner.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Slike kunstige diamanter kan nå bli behandlet for å bli klarere og mindre farget.
Forskerne fra Carnegie Institution har utviklet en ny måte å forbedre kunstige diamanter. Metoden gjør det mulig å få et bra sluttresultat med dårligere utgangspunkt, heter det i en pressemelding fra Carnegie Institution.
Den eldste og ennå vanligste metoden for å lage kunstige diamanter krever et kammer der gasstrykket er opp mot femti tusen ganger lufttrykket på jordas overflate.
Denne metoden etterligner hvordan diamanter blir laget i jordas indre. Der blir vanlige kullatomer eller karbonatomer presset sammen under stort trykk til store krystaller der karbonatomene ligger i et tett gitter. Dette er diamant.
Når kammeret for framstilling av kunstige metaller også må være så varmt at stål smelter – 1500 grader Celsius – er det ikke vanskelig å forstå at dette også må være en dyr metode.
En kvart kilo diamant
Forskerne fra Carnegie bruker en annen teknikk. De sender en gass som inneholder karbon inn i et kammer med ”bare” 10 til 250 ganger lufttrykket på jordas overflate. Her blir gassen avsatt på et underlag.
Fordi trykket er mye lavere, kan trykkammeret gjøres mye større. Forskerne fra Carnegie har tidligere laget diamanter som veier opp til 60 gram. Nå håper forskerne å bryte den magiske 1000 karats-grensen.
En karat er 0,2 gram, så metoden kan frambringe gode kunstige diamanter med en vekt opp mot en kvart kilo. Det er mulig fordi forskerne har utviklet en ny metode for å forbedre diamantene.
Fra gulbrun til rosa
Når ”damp-diamantene” kommer rett fra trykkammeret, ser de nemlig gulbrune ut. Den nye metoden går ut på å herde diamanten ved høy temperatur i et vakuumkammer. Da skifter de farge fra gulbrun til rosa.
Den rosa fargen kommer fra små urenheter i form av nitrogenatomer inne i det tette gitteret av karbonatomer som utgjør diamanten.
Men disse urenhetene kan utnyttes til å lage nye og spennende materialer. Urenhetene kan trolig brukes til å lagre data i framtidas kvantedatamaskiner.
Kunstige diamanter
Diamanter for industrien
På kortere sikt vil større, bedre og billigere diamanter være godt nytt for industrien. Kunstige diamanter brukes i forskjellige verktøy til skjæring og kutting.
Et hardt diamantbor kan trenge ned gjennom berglag og finne verdifulle mineraler eller olje.
Diamanter med små urenheter kan også virke som halvledere i transistorer, en av ”byggeklossene” i mikroprosessorene som driver dagens PCer.
Annonse
Gammel drøm i oppfyllelse
At diamant ikke er noe annet enn ”vanlig” kull i en spesielt tett krystallform, ble oppdaget allerede i 1797. Fra da av ble det gjort mange forsøk på å lage kunstige diamanter. Ikke rart, når man tenker på hvor verdifull en diamant er.
I sitt hovedverk Kapitalen skrev Karl Marx om forsøkene: ”Hvis vi lykkes … i å omdanne karbon til diamanter, kan verdien deres falle til å bli lavere enn for murstein”.
På slutten av attenhundretallet ble det meldt om flere forsøk med delvis og spredt suksess, men først i 1954 klarte forskeren Tracy Hall å lage en kunstig diamant i slike mengder at prosessen var økonomisk lønnsom.
