Vanlige glødelamper sløser bort mesteparten av energien som varmestråling. Nå har forskere brukt filtere med ørsmå mønstere til å omforme denne varmestrålingen til synlig lys. Dermed nærmer den seg energieffektiviteten til en lysdiode, LED. (Foto: Ognjen Ilic/Nature)

Kommer glødelampa tilbake?

Kan bli like strømsnill som LED-belysning.

Glødetråden i denne prototypen omgis av et spesielt filter. Det slipper synlig lys gjennom, men reflekterer varmestrålingen inn tilbake til glødetråden i lampa.

Dermen kan varmestrålingen varme opp glødetråden, slik at den lyser sterkere. Slik blir denne glødelampa mer effektiv enn vanlige glødelamper.

Bedre farger, kraftigere enn LED

Men hvorfor ikke like godt bruke LED-lys? Fordelen med glødelampa framfor lysdioder er at fargene blir varmere og lyset sterkere. Fargene kan også skreddersys etter behov.

Lyset fra glødelampa gir en bedre gjengivelse av fargene i omgivelsene, ifølge en nyhetsmelding fra Massachusetts Institute of Technology (MIT), der forskerne arbeider.

LED-lys inneholder dessuten miljøfarlige metaller, viser svensk forskning.

Nanomønster

De måtte spesialbygge både filteret og glødetråden. Filteret måtte tåle de høye temperaturene inne i glødelampa – opp mot tre tusen grader.

Det har et mønster i nanoskala på overflaten. Disse mønstrene slipper synlig lys gjennom, men reflekterer de mer langbølgede infrarøde strålene, altså varmestrålingen.

Flat glødetråd

Glødetråden er heller ikke en vanlig glødetråd, slik vi kjenner den fra en gammeldags lyspære. Den er flat.

Dermed blir overflaten større. Det er viktig for at den skal suge til seg varmestrålingen som blir reflektert tilbake inn av filteret.

Må utvikles videre

Som for prototyper ellers gjenstår mye praktisk arbeid før denne glødelampa kommer i butikken.

Den må tåle den høye temperaturen over lang tid. På den andre siden er råstoffene for å lage lampa billige, ifølge nyhetsmeldingen.

Referanse:

Ognjen Ilic m.fl: Tailoring high-temperature radiation and the resurrection of the incandescent source, Nature Nanotechnology, doi:10.1038/nnano.2015.309, sammendrag.

Powered by Labrador CMS